Det er store sosiale helseforskjeller i Norge, og de er økende.
Når man sammenligner grupper i samfunnet, finner man systematiske forskjeller i helse. Grupper med lengre utdanning og høyere inntekt har en større andel med god helse enn grupper med kortere utdanning og lavere inntekt.
Ikke bare har de nest fattigste bedre helse (i snitt) enn de aller fattigste, men de aller rikeste har også litt bedre helse enn de nest rikeste. Tilsvarende gjelder også for utdanningslengde. Sosioøkonomiske forskjeller danner med andre ord et mønster eller en gradient gjennom hele befolkningen, og vi bruker gjerne begrepet sosioøkonomisk status (forkortet SØS).
I Ungdata er sosioøkonomisk status målt ut ifra spørsmål om familiens ressurser, blant annet foreldrenes utdanning, og materielle goder de eier og har tilgang til.
Agder har høyere forekomst av nye krefttilfeller enn i landet for øvrig. Sosiale faktorer som landbakgrunn, utdanning og inntekt har betydning for kreftrisiko. Dette gjelder også andre ikke-smittsomme sykdommer.
Rapport "Sosial ulikhet, innvandring og kreft"
Kreftregisteret - "Sosial ulikhet og kreft"
I Norge har vi mindre inntektsulikhet og et høyere utdanningsnivå enn det man har i de fleste andre europeiske land. Trass i dette er de relative sosiale helseforskjellene større enn i mange andre land i Europa. Sammenlikner vi de 1% som tjener mest med de 1% som tjener minst er levealdersforskjellen 13,8 år for menn og 8,4 år for kvinner (Kilde: FHI).