Helse i befolkningen

Den generelle helsen til nordmenn er god. De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men forbedringen har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. De med best helse forbedres mest, de med dårligst helse forbedres minst.

Helse i befolkningen

Norge har litt høyere forventet levealder enn andre land i Norden. I gjennomsnitt lever nordmenn nå mer enn 25 år lenger enn de gjorde i første halvdel av forrige århundre. De siste tiårene har livslengden økt med to-tre år hvert eneste tiår. Mesteparten skyldes bedre levekår og godt folkehelsearbeid, men også moderne medisinsk behandling har gitt viktige bidrag.

 

De senere årene har imidlertid antall som lever med  levevanerelaterte sykdommer og plager økt. 

Helse, sykdom og levevaner varierer mellom kjønn, aldersgrupper og etnisitet.  

Sosial ulikhet i helse

Det er store sosiale helseforskjeller i Norge, og de er økende.  

Når man sammenligner grupper i samfunnet, finner man systematiske forskjeller i helse. Grupper med lengre utdanning og høyere inntekt har en større andel med god helse enn grupper med kortere utdanning og lavere inntekt. 

Ikke bare har de nest fattigste bedre helse (i snitt) enn de aller fattigste, men de aller rikeste har også litt bedre helse enn de nest rikeste. Tilsvarende gjelder også for utdanningslengde. Sosioøkonomiske forskjeller danner med andre ord et mønster eller en gradient gjennom hele befolkningen, og vi bruker gjerne begrepet sosioøkonomisk status (forkortet SØS).  

I Ungdata er sosioøkonomisk status målt ut ifra spørsmål om familiens ressurser, blant annet foreldrenes utdanning, og materielle goder de eier og har tilgang til.  

 

Agder har høyere forekomst av nye krefttilfeller enn i landet for øvrig. Sosiale faktorer som landbakgrunn, utdanning og inntekt har betydning for kreftrisiko. Dette gjelder også andre ikke-smittsomme sykdommer. 

Rapport "Sosial ulikhet, innvandring og kreft"

Kreftregisteret - "Sosial ulikhet og kreft"

I Norge har vi mindre inntektsulikhet og et høyere utdanningsnivå enn det man har i de fleste andre europeiske land. Trass i dette er de relative sosiale helseforskjellene større enn i mange andre land i Europa. Sammenlikner vi de 1% som tjener mest med de 1% som tjener minst er levealdersforskjellen 13,8 år for menn og 8,4 år for kvinner (Kilde: FHI). 

Dårligere enn landsgjennomsnittet

Agder kommer noe dårligere ut enn landsgjennomsnittet når det gjelder de grunnleggende sosioøkonomiske faktorene inntekt, utdanning og arbeid.  

Nyttig informasjon

Levealder

Forventet levealder er en viktig pekepinn på hvordan det står til med folkehelsen i et land eller en kommune. I 2021 var forventet levealder i Norge 83,9 år for kvinner og 80,1 år for menn.  Det er noe lavere forventet levealder i Agder enn i landet som helhet. 

Det er store sosiale forskjeller i dødelighet i Norge. Personer med høyere inntekt, utdanning og posisjon i arbeidslivet har gjennomgående lavest dødelighet. Agder har en lavere forventet levealder enn landet for øvrig.

 

Det er store sosiale forskjeller i dødelighet i Norge. Personer med høyere inntekt, utdanning og posisjon i arbeidslivet har gjennomgående lavest dødelighet. Når vi sammenligner forventet levealder mellom to utdanningsgrupper ser vi at forskjellen i forventet levealder i Agder er på 5,7 år. Det er noe høyere enn forskjellen på landsbasis (5,1 år).  Når vi deler på kjønn, ser vi at forskjellen i forventet levealder mellom to utdanningsgruppen er størst for menn (6,2 år for menn, 5,1 år for kvinner i Agder). 

 

 

Opplevd helse

Ungdata viser at de aller fleste ungdommene i Agder har god fysisk og psykisk helse. Det er flere gutter enn jenter som er fornøyde med helsa si, og kjønnsforskjellene har økt over tid. Vi ser også kjønnsforskjeller når det gjelder ulike fysiske helseplager. 

 

Nesten dobbelt så mange jenter som gutter svarer at de mange ganger eller daglig har hatt andre fysiske plager (for eksempel kvalme, vondt i magen, smerter i ledd, nakke eller muskler) den siste måneden.