Ulykker

Til tross for en betydelig nedgang i dødelighet som følge av ulykker de siste tiårene, er skader og ulykker fremdeles en stor utfordring for folkehelsen. 

Skader har stor betydning for livskvalitet og helse

  • Tall fra Norsk pasientregister viser at hver tiende sykehusinnleggelse i 2021 skyldtes personskade. 
  • Trygdedata viser at i 2016 fikk 1 769 personer innvilget uføretrygd som følge av en skade (NAV, 2022). Disse uføre utgjorde rundt 6 prosent av alle nye mottakere av uføretrygd dette året. 

 

 

  • Bruk av rusmidler, legemidler, kjemikalier og andre giftige stoffer bidrar til mange dødsfall.  
  • I tillegg er rusmidler ofte en medvirkende faktor ved mange skader. 

     Les mer om skader og ulykker i Norge

Drukning

I 2022 var det 8 drukninger i Agder. Årsaker som er oppgitt: fall (3), fritidsbåt(3) bading (1) og annet(1). Nasjonale tall viser at 42 % av de som druknet i fjor var 60 år eller eldre, og ni av ti var menn. Aldersgruppen utgjør en stadig større del av drukningsstatistikken. 

To av tre drukningstilfeller skjer i alkoholpåvirket tilstand Dårlige svømmeferdigheter er en risikofaktor for å omkomme i drukningsulykker . En undersøkelse på vegne av Norges Svømmeforbund (Ipsos MMI, 2013) tyder på at svømmeferdighetene til norske barn generelt er mangelfulle. Å kunne svømme minst 200 meter er minstekravet for svømmedyktighet. 90 % av gutter og jenter oppgir ved sesjon 1 at de kan svømme minst 200 meter. Dette er noe høyere enn tallet for hele landet( 87%,statistikken viser 2 års gjennomsnitt).  

 

På redningsselskapets nettsider kan du finne kommunestatistikk for drukning.

En undersøkelse viser at barn av innvandrere fra ikke-europeiske land er betydelig dårligere til å svømme enn etnisk norske barn og er mer avhengig av å få svømmeopplæring i skolen. Kulturelle og religiøse forhold antydes å ligge bak denne forskjellen. 

Trafikk

Grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge er nullvisjonen - en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken. Trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for trafikksikkerheten. 

Fra 2007 til 2022 ser vi en nedgang på ca. 80%.trafikkdrepte i Agder, fra 23 drepte i 2007 til 6 drepte i 2022.  

Ulykkesrisikoen er høyere for syklister enn for bilførere, bilpassasjerer og fotgjengere (TØI, 2020), men antall sykkelskader i Norge er usikkert. Svært mange sykkelulykker blir ikke rapportert til politiet, spesielt gjelder det ulykker der bare én sykkel er innblandet. 

De siste årene har det vært en kraftig økning i bruk av elektriske sparkesykler, som i flere norske byer har gitt utfordringer knyttet til framkommelighet på fortau og økt antall ulykker.

 

I perioden 1. april 2019 til 31. mars 2020 behandlet Oslo skadelegevakt over 850 skader knyttet til ulykker med elsparkesykler (Statens vegvesen, 2021). Av disse skjedde 40 prosent i beruset tilstand (mot 8 prosent for andre sykkelskader), og kun 2 prosent av de skadde brukte hjelm (mot 60 prosent for andre sykkelskader). Beregninger anslår at risikoen for å bli skadd i en ulykke med elektrisk sparkesykkel er ti ganger høyere enn med vanlig sykkel (Statens vegvesen, 2021). 

På nettsidene til nullvisjonen kan du finne mer statistikk om trafikk og ulykker.

Ulykkesutvikling i Agder

Fall

Fallskader utgjør nesten halvparten av alle ulykkesdødsfall, og er rangert som den syvende viktigste bidragsfaktoren til helsetap i Norge, større enn helsetapet forbundet med både kreft og hjerte- og karsykdommer. Spesielt eldre mennesker rammes av fallulykker, ofte med bruddskader som utfall. 

 

Det årlige antallet hoftebrudd forventes imidlertid å øke fordi andelen eldre i befolkningen vil øke.