Livskvalitet

Livskvalitet deles ofte inn i to dimensjoner:  

Den subjektive livskvaliteten handler om hvordan livet oppleves for den enkelte. Den omfatter både vurderinger av livet (for eksempel livstilfredshet) og av fungering i det daglige (for eksempel opplevelse av mestring og mening) samt positive og negative følelser (som glede og tristhet).   

Den objektive livskvaliteten handler om sentrale sider ved livssituasjonen – som frihet, trygghet, helse, fellesskap og selvutvikling.  

Livskvalitetsbegrepet er dermed delvis overlappende med både psykisk helse og med levekår: Den subjektive livskvaliteten overlapper særlig med psykisk helse; den objektive med levekår.  

Livskvalitet, Ungdata

24 % av de som har svart på ungdata, oppgir at de har høy livskvalitet. Det er en høyere andel gutter enn jenter som oppgir å ha høy livskvalitet i Agder.  

Indikatoren følger en sosial gradient, det vil si at det er flere av ungdommene som kommer fra familier med høy sosioøkonomisk status (SØS) som oppgir å ha høy livskvalitet. Sosioøkonomisk status er målt ut ifra spørsmål om familiens ressurser, blant annet foreldrenes utdanning, og materielle goder de eier og har tilgang til.  

 

Sosioøkonomisk status er målt ut ifra spørsmål om familiens ressurser, blant annet foreldrenes utdanning, og materielle goder de eier og har tilgang til.  

Sosial støtte og sosial deltagelse

Med sosial støtte mener vi i hvilken grad man opplever å ha nære relasjoner, noen som bryr seg og noen å spørre om hjelp. Manglende sosial støtte øker faren for både fysiske og psykiske lidelser og kan ha effekt på både sykelighet og dødelighet. Effekten er til stede selv når en kontrollerer for andre risikofaktorer som røyking og mangel på mosjon. Mennesker som opplever lite sosial støtte har økt risiko for ulike stressfaktorer, som økonomiske problemer, problemer på arbeidsmarkedet, eller boligproblemer.   

Deltagelse på ulike arenaer, som for eksempel på skole og gjennom utdanning, i arbeidslivet eller i lokalmiljøet, er en viktig forutsetning for å opprette og vedlikeholde et sosialt nettverk.  

 

Deltagelse i frivillige organisasjoner gir tilgang til viktige ressurser – i form av blant annet nettverksbygging, læring og personlig utvikling. Det er derfor relevant å følge med på hvordan grupper i befolkningen tar del i dette, og hvordan deltakelsen utvikler seg over tid. Lag og foreninger representerer viktige arenaer for sosialt samvær, opplevelse av tilhørighet og mening, og gir en annen type læring og erfaringer for unge enn den skolen representerer. I tillegg vil deltagelse i fritidsorganisasjoner kunne ha en forebyggende effekt på ensomhet, utenforskap, og risikoatferd som for eksempel rusbruk. 

Sosial støtte, Ungdata

3 % av ungdommene oppgir at de sjelden eller aldri har noen å være sammen med i friminuttene. 7 % oppgir at de sjelden eller aldri har noen å være sammen med på fritida. 

 

På begge disse indikatorene finner vi en sosial ulikhet, dvs at det er flere elever fra familier med lav sosioøkonomisk posisjon (SØS) som oppgir at de sjelden eller aldri har noen å være sammen emd i friminuttene eller på fritida.  

Sosial deltakelse, Ungdata

Deltagelse på ulike arenaer og sosialt samvær en viktig forutsetning for å opprette og vedlikeholde et sosialt nettverk. 58 % av elevene i ungdomsskole og 43 % av elevene i videregående skole i Agder oppgir at de er med i en organisasjon/klubb/lag/forening.  

Les mer om kultur og fritid 

 

Analyser av ungdata-materialet  viser at det er sosial ulikhet i deltagelse, både når vi ser på hvem som ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter, og hvem som ikke har vært ute med venner størstedelen av kvelden. Når vi ser på hvem som har vært sosiale på nett, ser vi imidlertid at elever med lavest sosioøkonomisk status oppgir i større grad å ha vært sosial på nett størstedelen av kvelden.  

Ensomhet, Ungdata

Ensomhet kan forringe livskvaliteten, påvirke menneskers opplevelse av mestring og medføre risiko for dårligere helse. Ensomhet er en subjektiv følelse, og er ikke nødvendigvis det samme som at man ikke har noen å være sammen med. 

 

Personer med lite sosialt nettverk eller som ofte er alene, har gjerne større risiko for å føle seg ensomme. For å måle ensomhet i Ungdata, blir ungdommene spurt om hvor ofte siste uka de har vært plaget av å ha følt seg ensom. Omtrent ¼ oppgir at de har vært plaget av ensomhet siste uka. 

Ensomhet, Folkehelseundersøkelsen

Ensomhet kan forringe livskvaliteten, i tillegg til å påvirke menneskers opplevelse av mestring og medføre risiko for dårligere helse. Ensomhet er en subjektiv følelse, og er ikke nødvendigvis det samme som at man ikke har noen å være sammen med, men personer med lite sosialt nettverk eller som ofte er alene, har gjerne større risiko for å føle seg ensomme. 

 

Nær 14 % av de spurte oppgir at de er ensomme, kvinner i noen høyere grad enn menn. 

Det er den yngste aldesgruppen (18-29 år) som oppgir at de er mest ensomme (20,5%), mens den eldste gruppen(over 70 år) oppgir at de er minst ensomme(8,1%). 

Venner

Venner betyr mye i ungdomstiden, og ifølge Folkehelseinstituttet, så kan vennskap være en kilde til sosial og følelsesmessig støtte, og gode vennskap kan beskytte mot mobbing og ekskludering.  

I Ungdata blir ungdom bedt om å svare på om de har noen å være sammen med på fritida.  

 

Foreldrerelasjon, Ungdata

Foreldrene er viktige støttespillere for barn og unge. Relasjonen til foreldrene/foresatte er en svært viktig faktor når det gjelder sannsynligheten for risikofylt atferd blant barn og unge og risikoen for fremtidig utenforskap. Risikofylt atferd kan eksempelvis handle om regelbrudd og rus. I Ungdata blir ungdommene bedt om å svare på spørsmål om foreldrene pleier å vite hvor de er, og hvem de er sammen med på fritida.  

 

Hvorvidt ungdommene i Agder opplever at foreldrene har god oversikt over hvor de er og hvem de er sammen med, og at de kjenner vennene deres, har holdt seg stabilt de siste årene.  

Lokalmiljø 

Å vokse opp i et nabolag og lokalsamfunn preget av fellesskap, sosial samhandling og varierte fritidsaktiviteter fremmer trivsel og helse blant barn og unge. I tillegg er opplevelse av trygghet i nærområdet er en viktig side ved befolkningens livskvalitet.

Å ha god og enkel tilgang til ulike typer fasiliteter og servisetilbud lokalt blir trukket frem som en viktigste faktorer for å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. Det kan være at kommunesentrene har et variert arbeidsliv, tjeneste- og opplevelsestilbud, så vel som at tilgjengeligheten til parker, natur og friluftsområder er god. 

Nærområdet, Ungdata

I Ungdata blir ungdommene bedt om å svare på spørsmål om de er fornøyde med lokalmiljøet der de bor, og om de opplever det som trygt å ferdes i nærområdet der de bor når de er ute om kvelden. 68% oppgir at de er fornøyd mel lokalmiljøet, mens 85 % oppgir at de føler seg trygge i lokalmiljøet.  

Tilgjengelighet i nærmiljøet, Folkehelseundersøkelsen

Folkehelseundersøkelsen viser at innbyggerne i Agder opplever å ha svært god tilgang til parker og andre grøntareler. Tilgjengeligheten til butikker og andre servicetilbud oppleves også som god. 

Trygghet i nærmiljøet, Folkehelseundersøkelsen

Opplevelse av tillit, tilhørighet og trygghet er viktige sider av livskvaliteten og et mål på sosial kapital. 

 

Folkehelseundersøkelsen viser at befolkningen i Agder opplever stor grad av trygghet i nærmiljøet.