Folkehelseoversikt

Innhold på siden

• Lov om folkehelsearbeid
• Mål for folkehelsearbeidet
• Bærekraftig samfunnsutvikling

• Folkehelseutfordringer i Agder - sammendrag
• Formål og oppbygning av folkehelseoversikten

§ 1.Formål

Formålet med folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

§ 3.Definisjoner

I loven her menes med

• folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning
• folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

§ 20.Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer, jf. § 21 annet ledd.

Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger i henhold til § 21, jf. § 5 første ledd bokstav a. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap.

§ 21.Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket

Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:

• opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig etter § 25,
• relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen.

Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer etter annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi. En drøfting av disse utfordringene bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 7-1.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket.

Mål for folkehelsearbeidet

I folkehelsepolitikken er det bred tverrpolitisk enighet om de tre nasjonale målene til regjeringen:

• Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. 
• Befolkninga skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og mindre sosiale helseforskjeller. 
• Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkninga.

Bærekraftig samfunnsutvikling 

God folkehelse er en forutsetning for et bærekraftig samfunn. Menneskene er samfunnets viktigste ressurs, og ved å sørge for god folkehelse bygger vi kapasitet. Samtidig vil dårlig folkehelse ha store økonomiske konsekvenser. Folkehelsa skapes i et samvirke mellom gener og miljø, men det er bare miljøet vi kan påvirke. 

Både makro- og mikromiljøet har stor innvirkning på folkehelsa. Bærekraftsperspektivet med alle sine tre dimensjoner er derfor helt sentrale. Globale og lokale avgjørelser styrer samfunnsutviklingen som igjen påvirker folkehelsa.  

Sosial ulikhet

Når man sammenligner grupper i samfunnet, finner man systematiske forskjeller i helse. Grupper med lengre utdanning og høyere inntekt har en større andel med god helse enn grupper med kortere utdanning og lavere inntekt. Helseforskjellene finner vi i alle aldersgrupper. Noen forhold påvirker oss trolig hele livet gjennom og dermed kan uheldige sosiale forhold føre til at helseproblemer akkumuleres over livsløp. 

Å redusere sosial ulikhet i helse er et hovedmål for folkehelsearbeidet og er et viktig innsatsområde både fordi et samfunn med store forskjeller har en rekke negative konsekvenser, men også fordi det er et rettferdighetsproblem.

Kreft

Kreft er den sykdomsgruppen som forårsaker flest dødsfall i Norge og Agder, også når vi ser på framskrivninger frem mot 2050. Kreft, som andre ikke-smittsomme sykdommer, er karakterisert ved at sykdomsbyrden i veldig stor grad er tilknyttet de eldre, og vi blir stadig flere eldre. Men ca. 50% av alle krefttilfeller rammer personer < 70 år.

De fleste krefttilfeller kan forebygges. Tobakk, alkohol, kosthold og inaktivitet er fire viktige risikofaktorer for kreft. Disse risikofaktorene gjelder også for andre ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte- og karsykdom, diabetes og demens, så gevinsten ved den forebyggende innsatsen kommer på flere områder. I tillegg er soling og miljøgifter sentrale årsaker til kreft.

Kosthold og ernæring

Kosthold og Ernæring er, sammen med tobakksbruk, den viktigste risikofaktoren for sykdom, redusert livskvalitet og tidlig død. Sykdomsbyrdeberegninger gir oversikt over bidraget fra ulike sykdommer, skader og risikofaktorer på dødeligheten og helsetilstanden til en befolkning. 

Tabellen under viser at ernæringsrelaterte faktorer er på toppen, bak røyking. Ved å gjøre sunne valg enkelt, ha tiltak for å redusere tilgjengeligheten på usunne matvarer og fremme et sunt kosthold på alle samfunnsarenaer vil vi kunne forebygge en hel rekke sykdommer. 

Psykiske plager og lidelser

Psykiske plager og lidelser er en sentral folkehelseutfordring. God psykisk helse skapes der folk lever sine liv, og innsatser rettet mot de overfor beskrevne utfordringer vil påvirke den psykiske helsa i befolkningen positivt. 

Å høre til er et grunnleggende behov for mennesker. Å høre til er et grunnleggende behov for mennesker. Å stå utenfor fellesskapet, om det er skoleklassen, arbeidslivet eller nærmiljøet er en risiko for fysisk og psykisk sykdom. 

Fylkeskommunen har etter lov om folkehelsearbeid ansvar for å ha oversikt over folkehelsa i fylket, samt understøtte kommunene i sitt arbeid. 

Denne folkehelseoversikten bygger på innholdet som er på agdertall.no. Formålet med folkehelseoversikten er å få frem sammenhenger, årsaker og konsekvenser. Derfor er det gjort et utdrag av tematikker fra veileder til lov og forskrift som er relevante for folkehelsearbeidet. 

Veileder systematisk folkehelsearbeid