Helsetjenester

Barnevaksinasjonsprogrammet

For mange potensielt farlige sykdommer er vaksinasjon det mest effektive forebyggende tiltaket man kjenner. Tall på vaksinasjonsdekning kan være til hjelp i vurdering av smittevernet i befolkningen samt vaksinasjonsprogrammets effektivitet. Ved et effektivt vaksinasjonsprogram med høy vaksinasjonsdekning vil det sirkulere lite smitte i befolkningen, og det vil føre til at de uvaksinerte indirekte blir beskyttet. Dette kalles flokkimmunitet. 

Det anbefalte vaksinasjonsprogrammet som tilbys alle barn og ungdom i Norge omfatter vaksiner mot 12 forskjellige sykdommer. I tillegg inngår BCG-vaksine mot tuberkulose for barn med foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose. Den første vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet gis ved seks ukers alder og den siste vaksinen på 10. klassetrinn. 

 

Den første vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet gis ved seks ukers alder og den siste vaksinen på 10. klassetrinn. 

Det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet. Folkehelseinstituttet kjøper inn og distribuerer vaksinene til programmet. Alle barn som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge har rett til å bli vaksinert og få den beskyttelsen vaksinene i programmet kan gi. 

Kilde: FHI - barnevaksinasjonsprogrammet

Status barnevaksinasjonsprogrammet 2018-2022

96,6 % av 2-åringene,97,1 % av 9-åringene og 93,8 % av 16 åringene  i Agder er vaksinert mot meslinger.( Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt). 

Influensavaksinerte over 65 år

Influensa kan gi alvorlig sykdom og i verste fall forårsake dødsfall hos personer i risikogruppene. Personer over 65 år er den største risikogruppen. 

Å vaksinere mot influensa forebygger både selve influensasykdommen og mulige følgesykdommer. Influensa skyldes virus og kan være alvorlig for eldre og personer med kroniske sykdommer. Følgesykdommer er ofte bakterielle infeksjoner som krever antibiotikabehandling, først og fremst lungebetennelse. 

Færre influensatilfeller vil sannsynligvis redusere overforbruk av antibiotika. Antibiotika virker ikke på influensavirus eller andre virus. Å behandle virussykdommer med antibiotika er derfor feil.

 

Likevel skjer dette, enten fordi antibiotika brukes «for sikkerhets skyld», eller fordi man tror at pasienten har en bakteriell lungebetennelse. 

Kommunen har ansvar for å tilby influensavaksine til eldre over 65 år og andre risikogrupper. WHO og Norge har et mål om at 75 prosent i risikogruppene blir vaksinert. Per i dag er dekningen lavere enn dette. Det har imidlertid vært en positiv trend over flere år og dekningen er mer enn doblet i de fleste målgrupper fra 2015 til 2023 ifølge tall fra SSB. 

63,9 % av befolkningen i Agder tok influensavaksine i 2022/2023. Dette er noe høyere enn landssnittet på 62,3 %. 

Bruk av helsetjenester, Ungdata 

De fleste ungdommene i Agder svarer at de har en person de kan snakke med om de føler seg utenfor eller triste og trenger noen å snakke med, men mange benytter seg også av ulike helsetjenester. I Agder viser det seg at bruken av   helsesykepleier/skolehelsetjenesten blant ungdom har gått en del ned fra 2019, men er på nivå med 2016.

Bruken av helsestasjon for ungdom og psykolog har vært stabil, og jenter bruker disse tjenestene i mye større grad enn gutter.

 

Kjønnsforskjellen i bruk av helsetjenester starter tidlig, og er betydelige. Ungdom trekker hyppig fram at tilbudet til ungdom som trenger noen å snakke med kunne vært bedre.  

I Ungdata svarer ungdommene på spørsmål om hvor ofte de har brukt helsesykepleier og helsestasjon for ungdom i løpet av det siste året.  

Fremtidig tjenestebehov

SSB og Kommunal- og distriktsdepartementet har gjort framskrivninger på tjenestemottakere og arbeidskraftsbehov frem mot 2040. Framskrivningene tar utgangspunkt i tall fra KOSTRA for 2021 og hovedalternativet i Statistisk sentralbyrås regionale befolkningsframskrivinger fra juli 2022. 

I beregningene av tallet på tjenestemottakere og arbeidskraftbehov framover er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrader og standard på tjenestene som i 2021. 

Det er betydelig usikkerhet knyttet til både befolkning, dekningsgrader og standard på lang sikt, og framskrivingene må kun tas som indikasjoner.

 

For mange kommuner har det vært nødvendig å anslå antall tjenestemottakere innenfor aldersgrupper i pleie- og omsorgstjenester i 2021 pga. mangelfullt datamateriale. Dette bidrar til økt usikkerhet i framskrivingene. 

Se tall for ønsket kommune på regjeringen.no 

Se ressursportal for analyse og planlegging for en rekke grunnlagsinformasjon knyttet til økonomi, demografi, tjenestedata her: Grunnlags-informasjon | Nasjonal Helseportal (ressursportal.no) 

Illustrasjon. Rapport tjenestemottakere. - Klikk for stort bilde