Vold, selvskading og overgrep

Rapporter på siden

• Vold, Ungdata
• Selvskading, Ungdata

• Selvmord, FHI

Vold, selvskading og overgrep

Vold øker risikoen for fysiske og psykiske helseplager, sosiale problemer, redusert arbeidsdeltakelse og rusproblemer. Volden har dessuten store samfunnsøkonomiske kostnader. Voldsutsatthet og sosiodemografiske faktorer som utdanning, økonomi og sivilstatus er tett forbundet. 

Ulike former for voldtekt og andre seksuelle overgrep er særlig utbredt blant kvinner, men forekommer også blant omtrent én av tjue norske menn. Over én av ti kvinner (14 %) rapporterer at de har opplevd voldtekt ved makt eller tvang minst én gang i løpet av livet. 

Én av tjue oppgir  i denne rapporten at de har vært utsatt for digitale seksuelle krenkelser. Fysisk vold omtales her som alvorlig og mindre alvorlig fysisk vold opplevd etter fylte 18 år. 

Nesten 40 % av respondentene  i den nasjonale studien rapporterte at de hadde vært utsatt for minst én form for alvorlig fysisk vold etter at de fylte 18 år. Dette gjelder for nesten halvparten av alle mennene i undersøkelsen, som er mer utsatt for denne typen vold enn det kvinner er. 

Flere kvinner enn menn ble imidlertid utsatt for gjentatte tilfeller av alvorlig fysisk vold. Dette kan ha sammenheng med hvem henholdsvis kvinner og menn oppgir som utøver. Alvorlig fysisk vold fra kjæreste, partner eller tidligere partner er langt mer utbredt blant kvinner enn blant menn. 

Menn oppgis i størst grad som utøver av den alvorlige fysiske volden (80%), uansett om den utsatte er mann eller kvinne. Kvinner er mer utsatt for alvorlig vold fra partner enn det menn er. Én av ti kvinner har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, tre prosent av mennene forteller om det samme fra sin partner. Én av tjue kvinner har vært utsatt for voldtekt ved makt eller tvang fra partner.  

Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen 

Vold, Ungdata

Mesteparten av volden ungdom blir utsatt for skjer i møte med andre ungdommer. 

I Ungdata blir ungdommene bedt om å svare på spørsmål om en ungdom har slått, sparket, ristet hardt, lugget dem eller lignende i løpet av de siste 12 månedene. 

25 prosent av ungdomsskoleelevene og 15 prosent av elevene i videregående skole oppgir at de minst én gang det siste året har opplevd at en ungdom har «slått deg, sparket deg, ristet deg hardt, lugget deg eller lignende». 

Selvskading

Helsedirektoratet definerer selvskading som skade en person påfører seg selv med vilje, uten intensjon om å dø. Det er mange forskjellige årsaker til at noen skader seg selv.   

Bygd på forskning og kliniske erfaringer er det i dag vanlig å forstå selvskading som forsøk på å regulere og lindre intense og smertefulle følelser.

Selvskading, Ungdata 

Ungdom i Agder ble i Ungdata bedt om å svare på spørsmål om de i løpet av de siste 12 månedene har skadet seg selv med vilje og om de har forsøkt å ta sitt eget liv. 22 prosent av elevene i ungdomsskole og 15 prosent av elevene i videregående skole oppgav å ha skadet seg selv med vilje.

Selvmord

Selvmord er resultat av en selvpåført skade der intensjonen har vært å avslutte livet. 

Selvmordsforsøk og selvskading er som oftest ulike fenomener. 

Ved selvmordsforsøk foreligger det en intensjon om å dø, selv om intensjonen kan variere i styrke. 

To av tre som tar sitt eget liv, er menn. Svært mange blir berørt av selvmord hvert år. 

I perioden 2014-2023 er det i gjennomsnitt 12,1 selvmord per 100 000 innbygger i Agder, dette tilsvarer et gjennomsnittlig årlig antall på nærmere 40 personer. Dette er litt høyere enn landsgjennomsnittet (11,8 per 100 000 innbyggere). 

Rapporten skeives levekår i Agder viser at nærmere 70 prosent av transpersonene, har eller har hatt, selvmordstanker, og 27 prosent har forsøkt å ta sitt eget liv. 

Andelen som har forsøkt å ta sitt eget liv er høyere for både lesbiske, homofile og bifile i Agder enn i befolkningen som helhet. Andelen selvmordsforsøk er særlig høy blant ungdom og unge under 25 år.