Sykdommer og plager

Hele 87% av vår sykdoms-byrde utgjøres av ikke smittsomme sykdommer, ofte forkortet til NCD (Noncommunicable diseases). Sykdommer som hører hjemme i denne sekkebetegnelsen er blant andre demens, de fleste krefttyper, diabetes og hjerte-karsykdom. I stor grad er det de samme risikofaktorene som ligger bak disse sykdommene der ernæring, tobakk, inaktivitet og alkohol er de viktigste faktorene. Dette betyr at forebygging av demens, kreft og hjerteinfarkt handler om mange av de samme tiltakene. 

Sykdomsbyrde (Global burden of disease)  

Sykdomsbyrdeberegninger viser hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning i form av redusert livskvalitet og dødelighet. 

Les mer om sykdomsbyrde og last ned rapport for Agder: Senter for sykdomsbyrde - FHI 

Diabetes

Diabetes er en av de vanligste folkesykdommene, men det er vanskelig å beregne nøyaktig hvor mange som har diabetes i Norge. Stadig flere lever med diabetes. Antall nye brukere av blodsukkersenkende legemidler har økt de siste årene, til en topp i 2020. Type 2-diabetes er betydelig hyppigere enn type 1-diabetes i befolkningen. Ca. 90 prosent er type 2-diabetes, men type 1-diabetes er den vanligste formen for diabetes blant barn og ungdom. 

 

Diabetes er forbundet med alvorlige komplikasjoner inkludert hjerte- og karsykdommer, og bidrar vesentlig til sykdomsbyrden i Norge og resten av verden. I Agder er det en økning i bruk av legemidler til behandling av diabetes type 2. Det er flere menn enn kvinner som bruker legemidler til behandling av diabetes type 2. 

Kilde: FHI

Overvekt og fedme

Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klar KMI-grense for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. 

Størstedelen av den voksne befolkninga har overvekt eller fedme. Forekomsten av fedme og overvekt varierer med utdanning og familieforhold, og det er store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper.  

Blant barn ser det ut til at den samlede andelen med overvekt og fedme har stabilisert seg. Til sammen har mellom 15 og 21 prosent av barn og ungdom (8-15 år) overvekt og fedme.  

Andelen overvektige barn er 50 prosent høyere på landsbygda enn i byer. Prosentdelen med bukfedme følger det same mønsteret

Kilde: FHI

 

Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning. Tiltak på samfunnsnivå kan nå flere og være mer effektive enn kun å appellere til enkeltpersoner om å holde vekten under kontroll. 

Fysisk aktivitet, særlig hverdagsaktivitet, har sunket, og vi har et energiinntak (kaloriinntak) som ikke er tilpasset dette. I en situasjon med redusert aktivitetsnivå og stor tilgang på energitette matvarer, er det lett å utvikle overvekt. Hos den enkelte personen vil også arvelige og psykiske faktorer spille en rolle. 

Overvekt og fedme, kvinner (FHI)

Overvekt blant gravide ved første svangerskapskontroll kan være en indikator på overvekt i befolkningen. Tallene på overvekt blant gravide brukes derfor i denne sammenhengen til å gi informasjon om overvekt generelt i befolkningen, ettersom det er begrenset med data på dette området. 

 

40 % av alle fødende kvinner med høyde- og vektopplysninger fra første svangerskapskontroll i Agder har overvekt inkludert fedme (2020-2022). Dette er en økning på 7% siden 2014-2016 og høyere enn for landet som helhet (39%).

Overvekt og fedme, sesjon

22% av kvinnene og 26 % av mennene i Agder oppgir å ha overvekt eller fedme ved første sesjon. Dette er høyere enn tall for landet som helhet ( hhv. 20% og 23 %). 

Kreft

Kreft er en fellesbetegnelse for sykdommer med ukontrollert celledeling. Kreftceller kan spres til andre deler av kroppen via blod og lymfesystem. Sykdomsforløp, overlevelse og behandling varierer mellom de ulike kreftsykdommene. Siden 2017 har kreft (ondartede svulster) vært den vanligste dødsårsaken i Norge. 

Det har vært en økning i nye tilfeller av kreft. Agder har en høyere forekomst av kreft enn landet for øvrig. Lungekreft er den kreftformen nasjonalt som tar flest liv blant kvinner og menn sammenlagt.  

Menn har høyere risiko for de fleste kreftformene. Testikkelkreft og livmorhalskreft er blant de få kreftformene som opptrer hyppigst i yngre aldersgrupper. 

Det har vært en klar økning i antall nye tilfeller av melanom (føflekkreft) de siste 10–20 årene.  

Fram til 2040 ventes det en ytterligere økning i antall krefttilfeller, i hovedsak som følge av økende befolkning og økt levealder. 

Risikoen for alle kreftformer samlet sett er doblet fra 1950-tallet frem til i dag. Norge har hatt en dobling i ratene for tykk- og endetarmskreft fra 1970-tallet og frem til i dag.

 

Selv om kreftrisikoen har økt, har dødeligheten av kreft samlet sett vært relativt stabil de siste tiårene, og det er kun det siste tiåret det kan ses en liten nedgang i dødelighetsratene. 

Kosthold, inaktivitet, overdreven sol-eksponering og røyke- og alkoholvaner er viktige faktorer som har betydning for kreftforekomsten. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. En endring i befolkningens levevaner har derfor et stort potensiale til å redusere risikoen for å utvikle kreft. 

Både for kvinner og menn er det påvist klare forskjeller i kreftrisiko på tvers av ulike utdanningsgrupper. For menn er det også påvist forskjeller på tvers av inntektskategorier. 

Det er også påvist forskjeller i overlevelse etter kreft på tvers av utdannings- og inntektsnivå. Dette skyldes at det er sosial ulikhet i helseadferd og eksponering for risikofaktorer. 

Kilde: Kreft - FHI 

Muskel- og skjelettplager

Muskel- og skjelettplager, sykdommer og plager er blant de viktigste årsakene til redusert helse og nedsatt livskvalitet, og er en dominerende årsak til sykefravær og nedsatt arbeidsevne/uførhet. 

Den vanligste typen sykdommer og plager er knyttet til ryggen. Ryggsmerter rammer et bredt spekter av mennesker i ulike aldersgrupper, og er den typen som koster samfunnet mest.

 

Leddsykdommen artrose er den revmatiske sykdommen som øker mest. Den rammer både middelaldrende og eldre. 

Kvinner har høyere forekomst av muskel- og skjelettplager enn menn. 

Det årlige antallet hoftebrudd forventes imidlertid å øke fordi andelen eldre i befolkningen vil øke.. 

Psykiske plager og lidelser

Når vi snakker om psykisk uhelse, skiller vi mellom psykiske plager og psykiske lidelser. 

Psykiske plager beskriver plager som for eksempel engstelse, nedstemthet og uro. Psykiske plager er noe alle vil kjenne på regelmessig gjennom livet, ofte knyttet til hendelser og erfaringer. Plagene kan gi ulik grad av symptombelastning, fra lette til sterkere plager, uten at det karakteriseres som en lidelse. 

Begrepet psykiske lidelser blir først brukt når symptombelastningen er stor, varer over tid og er av en slik karakter at kriteriene for en klinisk diagnose er oppfylt. Psykiske lidelser omfatter ulike diagnoser, som angst, depresjon, ADHD, schizofreni og bipolar lidelse, med ulike symptomer.

 

Ved psykiske lidelser foreligger det som oftest et uttalt tap av funksjon, for eksempel i forhold til jobb, skole og familie. 

Mange vil oppleve å ha betydelige psykiske plager i kortere eller lengre perioder, uten at dette nødvendigvis vil kreve oppfølging i helsetjenestene.  Men for noen kan psykiske plager være symptomer på psykisk lidelse, eller utvikle seg til en psykisk lidelse. 

https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/psykiske-lidelser-voksne/ 

Psykiske plager, Ungdata

26 % av elevene i ungdomsskole og 31 % av elevene i videregående skole oppgir at de ganske ofte eller veldig ofte har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert sist uke. Dette skiller seg ikke fra landet som helhet.  

 

Det har vært en økning i forekomst av psykiske plager de siste årene, og jentene oppgir å være mer plaget enn guttene.  

Psykiske plager, Folkehelseundersøkelsen

I Agder er det 14 prosent av innbyggerne som rapporterer om psykiske helseplager. Dette er en økning på hele fem prosentpoeng siden forrige måling i 2015. Det er flere i Agder som oppgir at de har psykiske helseplager enn i andre fylker som Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Troms og Finnmark. 

Psykiske plager måles ut i fra fem spørsmål som omhandler opplevelse av nervøsitet og indre uro, stadig redsel og engstelse, følelse av håpløshet med tanke på fremtiden, nedtrykthet og tungsinn samt bekymringer eller urolighet i løpet av den siste uken.

 

Kriteriet for psykiske helseplager er å være mye plaget på minst to av de fem faktorene.     

Det er flere kvinner enn menn som oppgir at de har psykiske plager(15,3 prosent av kvinnene og 11,9 prosent av mennene ) 

1 av 4 av respondentene mellom 18-29 år oppgir å ha psykiske plager. De over 70 år oppgir minst psykiske plager (4,5 prosent). 

Tannhelse

Den offentlige tannhelsetjenesten overvåker tannhelsen i den unge befolkning gjennom systematiske registreringer av antall nye hull, tannflater med fyllinger og tapte tenner (DMFT). 

Registreringene gir et grovt mål på utviklingen i tannhelsen over flere år, og gir mulighet for å sammenligne tannhelsen innenfor kommuner, fylker og gjennomsnitt for landet. Tannhelsen blant barn og unge i Agder har hatt en positiv utvikling, som resten av landet.  

Demens

Demens er fellesbetegnelsen på flere hjernesykdommer som medfører kognitiv svikt og andre funksjonstap som påvirker evnen til å klare seg selv i dagliglivet. Den mest vanlige årsaken til demens er Alzheimers sykdom (60-70 prosent). Demens er ikke en del av normal aldring, selv om aller fleste demenstilfellene er knyttet til høy alder. Demens kan også forekomme for yngre personer, men er mer sjelden. Demens utvikler seg langsomt over tid og kan ikke kureres. Forverringen kan skje raskere etter hvert, og gjør at personen med demens blir hjelpetrengende. De fleste pasienter med demens dør i løpet av en tiårsperiode etter at diagnosen er stilt, enten av demens eller andre årsaker 

På verdensbasis er det om lag 50 millioner som har demens. I Norge er det om lag 101 000 som lever med demens. Flere kvinner enn menn blir rammet av demens. 

 

Dersom aldersspesifikk forekomst ikke forandrer seg, vil økningen i forventet levealder i Norge medføre at antallet personer med demens mer enn dobles fra 2020 til 2050 i Norge, og firedobles mot år 2100. 

Beskyttende faktorer ser for en stor del ut til å være de samme som for hjerte- og karsykdommer: fysisk aktivitet, ikke-røyking og god kontroll av høyt blodtrykk. Sosial aktivitet beskytter. Diabetes, lav utdanning, fedme, nedsatt hørsel, depresjon, høyt alkoholforbruk, hodeskader og luftforurensing er risikofaktorer. 

Alder og gener spiller en vesentlig rolle for utvikling av demens, men man antar at så mye som 40 prosent av all demens kunne vært unngått ved forebygging 

Forekomst

Befolkningen i Agder er yngre enn gjennomsnittet i Norge, og fylket har derfor også en lavere andel med demens. Andelen med demens er 1.86 % i Agder, mens gjennomsnittet for Norge er 1.88 % i 2020. 

Finn din kommune her: demenskartet.no: Aldersfordelte tall på antall personer med demens for 2020 og fremskrivninger til og med 2050. 

Demenskart for Agder. Fargeskala med mørkere farge for høyere forekomst. - Klikk for stort bilde