Levevaner

Fysisk inaktivitet, usunt kosthold, skadelig bruk av alkohol og bruk av tobakk har stor innvirkning på utvikling av sykdom. I følge kreftregisteret kan 1 av 3 krefttilfeller forebygges. Felles for de levevanerelaterte sykdommene, som kreft, diabetes, hjerte-karsykdom og KOLS (også kalt ikke-smittsomme sykdommer/NCD) er at det er flere av de samme risiko- og beskyttelsesfaktorer som påvirker forekomsten.  

Videre er det vist sammenheng mellom ulike levevaner og utvikling av demens, psykiske plager og muskel- og skjelettplager.  

Økt innsats rettet mot å bedre levevanene i befolkningen vil derfor virke forebyggende mot disse store sykdomsgruppene. 

Fysisk aktivitet

Det er i dag godt dokumentert at fysisk aktivitet fremmer helse, og kan medvirke til å forebygge og behandle over 30 ulike sykdommer og tilstander. Variert fysisk aktivitet er avgjørende for fysisk og psykisk helse, og for å utvikle motorikk, muskelstyrke og kondisjon hos barn og unge, og er også positivt for trivsel og sosial kontakt.  

Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge er i fysisk aktivitet med moderat eller høy intensitet i minimum 60 minutter daglig, og som del av dette er i fysisk aktivitet med høy intensitet minst tre ganger i uken (Folkehelseinstituttet, 2021a).

 

Voksne bør hver uke være fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter. I de nyeste anbefalingene om fysisk aktivitet, fraråder Helsedirektoratet at barn under 1 år bruker tid foran skjerm.  

Fysisk inaktivitet, det vil si å ikke være like aktiv som anbefalt, er en selvstendig risikofaktor for dårlig helse. Forsiktige anslag viser at hvis man kan eliminere fysisk inaktivitet fra befolkningen, vil antall dødsfall i Norge årlig reduseres med 8 prosent. 

Fysisk aktivitet, Ungdata

Nasjonale Ungdata-tall viser at selv om deltakelse i idrettslag går ned, så er det flere som trener på treningsstudio enn før. 

For å måle graden av fysisk aktivitet, blir ungdommene i Ungdata spurt om hvor ofte de er så fysisk aktive at de blir andpustne eller svette. Kun 62 % av elevene i ungdomsskole og 57 % av elevene i videregående skole oppgir at de er så aktive at de blir andpustne eller svette 3 ganger i uka eller mer.  

 

I følge Helsedirektoratet anbefales ungdom å  være fysisk aktive i gjennomsnitt minst 60 minutter per dag i moderat til høy intensitet. Denne indikatoren sier ikke noe om hvorvidt ungdommene har tilstrekkelig fysisk aktivitet, men den viser imidlertid at 38% av ungdomsskoleelevene og 43% av elevene i videregående ikke er aktive.  

Fysisk aktivitet, Folkehelseundersøkelsen

Folk flest er for lite fysisk aktive. Kun tre av ti voksne og eldre er aktive nok. Tall fra folkehelseundersøkelsen viser at 36 % av respondentene trener 1 gang i uken eller sjeldnere. 37% oppgir at de trener 2-3 ganger i uken.  

Inaktivitet

Det er vist at større mengder stillesitting i løpet av dagen, over 8 timer, fører med seg økt helserisiko. Større mengde stillesitting gir ytterligere økt helserisiko. Ved mye stillesitting er det gunstig å være mer fysisk aktiv enn de generelle rådene for å kompensere for stillesitting store deler av dagen. 

Det er en sammenheng mellom økt tid i ro og høyere forekomst av dødelighet uansett årsak. Det er også høyere forekomst av dødelighet av hjerte- og karsykdom og dødelighet av kreft. Videre har personer som sitter mye i ro en høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2, sammenlignet med personer som bruker mindre tid i ro. Større doser av fysisk aktivitet kan i stor grad kompensere for mye tid i ro på flere helseparametere.  

Mye stillesitting kan gi uheldige helseeffekter, og være forbundet med generelt dårligere helse, dårligere fysisk form og dårligere kardiometabolsk helse (blodtrykk, blodsukker, blodfetter, insulin) blant barn og unge . Det er videre vist sammenheng mellom mye tid i ro og økt fedme, mindre søvn, økt isolering og negativ effekt på sosial adferd blant barn og unge. Det er vist at mye stillesitting kan ha en sammenheng med lavere livskvalitet og dårligere velvære  

I følge Helsedirektoratet anbefales ungdom å  være fysisk aktive i gjennomsnitt minst 60 minutter per dag i moderat til høy intensitet. 38% av ungdomsskoleelevene og 43% av elevene i videregående oppgir at de ikke er så aktive at de blir andpustne eller svette 3 ganger i uka eller mer.  

Skjermtid

Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge bør begrense passiv skjermtid på fritiden.   

43 % av ungdomsskoleelevene oppgav i Ungdata  at de er minst 4 timer på skjerm hver dag etter skoletid.  

Det er en sammenheng mellom mye skjermtid på fritiden og depresjon blant barn og unge . Det er videre vist at barn og unge som bruker mye tid på inaktiv skjermtid, f.eks. tv, har økt forekomst av psykisk uhelse.  

Mye stillesitting og skjermbruk kan påvirke kognitiv utvikling negativt, men samtidig kan enkelte dataspill ha en positiv effekt på kognitiv utvikling og sosialt samspill.  

 

Økt skjermtid kan være en risikofaktor for overvekt og fedme og det er vist en sammenheng mellom økt bruk av skjerm og lite søvn. Sammenhengen mellom søvn og skjerm (tid brukt på sosiale media) finner vi også i de lokale Ungdata-tallene.  

Skjermbruk blant barn og unge kan ha negative konsekvenser for øyehelsen. Barn som bruker mye skjerm, utvikler i større grad nærsynthet enn barn som bruker mindre skjerm.  

Generelle råd fra Helsedirektoratet - stillesitting - skjermtid

 

Søvn

Søvn er viktig for god psykisk og fysisk helse.  De siste årene har vi fått mer kunnskap om søvnens betydning for helse og folkehelse. Dårlig eller for lite søvn kan påvirke humør, konsentrasjonsevne og yteevne, og mangel på søvn påvirker helsen negativt. 

Søvn spiller en sentral rolle i forhold til barnas utvikling, deres psykisk helse og atferd, og evne til læring og konsentrasjon. Søvn har også betydning for vekst, vekt, immunsystemet og risiko for ulykker. Forstyrret og/ eller utilstrekkelig søvn kan ha konsekvenser både på kort og på lang sikt. 

Søvnvansker er blant de vanligste helseplagene i befolkningen og et debutsymptom ved de fleste psykiske lidelser. Rundt en av tre voksne sliter ukentlig med søvnen, mens inntil 15 prosent av den norske befolkningen har insomni av mer langvarig art.   

Personer som lider av søvnvansker, rapporterer oftere om redusert livskvalitet og dårligere mestrings­strategier.

 

Søvnvansker er forbundet med nedsatt kognitiv og intellektuell fungering, og kroniske søvnvansker øker risikoen for å utvikle psykiske og somatiske plager. Flere norske undersøkelser har vist at søvnvansker er en sterk og uavhengig risikofaktor for både langtidssykefravær og varig uføretrygd. 

Søvnbehovet er individuelt, men ungdom anbefales mellom 8-10 timer søvn. 23 % av ungdomsskoleelevene  i ungdata-undersøkelsen oppgav at de sov 6 timer eller mindre forrige natt. 

64% av elevene i ungdomsskolen oppgir at de har hatt problemer med å sovne den siste uke. 61 % oppgir at de har vært så trette at det har gått ut over skole eller fritid. Vi ser en tydelig sosial gradient innenfor søvn. Det vil si at elever som kommer fra familier med lavere sosioøkonomisk status i høyere grad oppgir å ha sovet mindre enn 6 timer enn elever fra familier med høyere sosioøkonomisk status. 

Kosthold

Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død både i Norge og i resten av verden. Kostholdet er viktig både for å fremme god fysisk og psykisk helse og for å forebygge sykdom. Et sunt kosthold kan redusere risikoen for utvikling av sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. Et sunt og variert kosthold kan gi flere gode leveår, og gi samfunnsgevinster ved at vi lever lengre og har bedre helse. Det er også stor grad av samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig.

 

Kostholdet kan ha betydning for psykisk helse, og omvendt, psykisk helse kan påvirke kosthold og fysisk aktivitet. 

Mange nordmenn har et variert kosthold. Imidlertid er inntaket av grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og fisk ofte for lavt, og inntaket av matvarer med mye mettet fett, salt og sukker er for høyt. Grupper med høy utdanning har generelt et sunnere kosthold enn grupper med lav utdanning. 

Kosthold, Ungdata

63% av ungdomsskoleelevene oppgav at de spiste frokost før første skoletime. 69 % oppgav at de spiste lunch/matpakke, mens 26 % av elevene oppgav at de spiste frukt/grønnsaker/bær daglig på skolen.  

Kosthold, Folkehelseundersøkelsen

Helsedirektoratet anbefaler at vi reduserer inntaket av sukkerholdig drikke, og at vi bør innta «5 om dagen» med grønnsaker/frukt/bær. Videre anbefaler de å spise mer fisk.  

 23 % av respondentene oppgir at de drikker sukkerholdig brus/leskedrikk 2-3 ganger i uka eller oftere. Kun 29 % oppgir at de spiser frukt og bær daglig,mens 36 % oppgir at de spiser grønnsaker daglig. Kvinner oppgir sunnere kostvaner enn menn. 

 

Kun 29 % oppgir at de spiser frukt og bær daglig,mens 36 % oppgir at de spiser grønnsaker daglig. Kvinner oppgir sunnere kostvaner enn menn. 

Rusmidler

Alkohol er det desidert mest brukte rusmiddelet blant både ungdom og voksne, og i løpet av ungdomstiden etableres drikkevaner som vi tar med oss inn i voksen alder. 

Alkoholbruken blant både ungdom og voksne betegnes også av mange som det største og viktigste rusproblemet vi har. Siden årtusenskiftet har det vært en nedadgående trend i alkoholbruk blant ungdom i Norge og mange andre land, men denne nedgangen flatet ut etter 2010. 

Mange prøver alkohol for første gang i løpet av ungdomstiden, ofte sammen med venner i en sosial setting.

 

Alkoholvanene endrer seg mye gjennom ungdomstiden. På ungdomsskolen er det svært få som drikker noe som helst alkohol, men i løpet av videregående blir dette mer og mer vanlig. 

Av ulovlige rusmidler, så er cannabis/hasj/marihuana det mest brukte i Norge. Sammenliknet med andre europeiske land, så har Norge ligget lavt, men har de siste årene gått oppover på lista. I de nasjonale Ungdata-undersøkelsene finner vi at både andelene som har forsøkt, og som bruker cannabis jevnlig, har økt. 

Rusbruk, Ungdata

Andelen ungdom i Agder som har vært beruset på alkohol har holdt seg stabil siden forrige undersøkelse i 2019, mens vi ser en nedgang på Vg3 i løpet av treårsperioden. Det er også en liten nedgang i bruk av cannabis. 

Nedgangen skyldtes nok begrensningene som ble lagt på det sosiale livet under pandemien, siden bruk av rusmidler i ungdomsalderen ofte skjer i sosiale fellesskap. 

 

I Ungdata blir ungdommene bedt om å svare på spørsmål om bruken av ulike rusmidler, blant annet alkohol, e-sigarett og hasj/marihuana. 

Tobakk

Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av gruppen som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at gruppen som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og at 25 prosent av dagligrøykerne dør 20-25 år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. 

 

Andelen røykere i befolkningen er på vei ned, men blant ungdom og unge voksne ser det ut til at snus har overtatt noe for røyking. Snus er ikke like helseskadelig som sigaretter, men er svært avhengighetsskapende og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer. 

Røyking, kvinner

3,2 % av kvinnene i Agder oppgav ved første svangerskapskontroll at de røykte. Dette er høyere enn tall for hele landet (2,4 %). 

Tallene for røyking blant gravide brukes til å gi informasjon om røyking generelt i befolkningen, ettersom det ikke finnes gode data på resten av befolkningens røykevaner. 

 

Det er en markant sosial gradient for dagligrøyking. Det er en markant sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Denne gradienten gjelder også for røyking i svangerskapet