Klimagassreduksjoner

Elektrifisering 

Utslippene i kategoriene «Veitrafikk, sjøfart og annen mobil forbrenning» kommer fra bruk av bensin og diesel i ulike kjøretøy, sjøtransport og maskiner. Disse kategoriene utgjør 60 prosent av de samlede direkte utslippene på Agder. Fylkeskommunen har derfor stilt seg bak visjonen om Electric Region Agder (ERA): «Verdens første helelektriske samfunn på 100 prosent ren energi innen 2030».

Visjonen er resultat av et samarbeid med mer enn 50 regionale aktører. Visjonen skal nås ved å erstatte forbrenningsmotorer med motorer som går på elektrisitet (eller hydrogen). Dette betyr elektrifisering på alle områder, som personbiler, vare- og tungtransport, bygg- og anleggsvirksomhet og sjøtransport. Helhetlig satsing på elektrifisering (batteri og hydrogen) er nødvendig for å nå vedtatte mål.  

Agder har gjennom en kombinasjon av sin beliggenhet, infrastruktur og vannkraftproduksjon en unik global fornybar kraft-posisjon. Samlet gjør dette at Agder kan kalle seg verdens største fornybare kraftknutepunkt. Ingen andre steder er det, en så god og sikker tilgang på rimelig fornybar kraft. Dette er utgangspunktet for Electric Region Agder.  

Mer informasjon om Electric Region Agder 

Målbildet Electric Region Agder 2030 handler om å utnytte ett av regionens globale fortrinn for å realisere en visjon om et Agder hvor alt er elektrisk, alt er fornybart. Dette skjer gjennom å elektrifisere samfunnet ved å erstatte fossil energi med fornybar elektrisitet og samtidig legge til rette for grønn næringsutvikling som tar i bruk det store kraftoverskuddet i regionen. Visjonen er å gjøre Agder til verdens første helt elektriske og helt fornybare samfunn. 

Elektrifisering kan i liten grad brukes for å redusere klimagassutslipp knyttet til industri og energiforsyning. Disse utslippene kommer i hovedsak fra kjemiske prosesser i kraftforedlende industri, eller fra brenning av avfall (Returkraft AS). Karbonfangst med lagring (CCS) vil være en viktig bidragsyter til å redusere disse utslippene.

Karbonfangst på Returkraft vil fange CO2 tilsvarende 145.000 tonn CO2 ekv. Dette tilsvarer 12 % av utslippene i Agder i ikke kvotepliktig sektor. Samtidig vil omstillingen til en mer bærekraftig industri innebære endringer i bruk av energi og ressurser, og vil kreve at man samarbeider om nye løsninger med større grad av sirkulærøkonomi. 

En helt nødvendig del av omstillingen til et lavutslippssamfunn er å gå fra en lineær økonomi til en sirkulærøkonomi. Det innebærer at vi må bort fra bruk-og-kast som prinsipp, og i langt større grad bruke ressurser og materialer flere ganger. 

Sirkulærøkonomi vil si at ressursene ikke går ut av økonomien, men gjenbrukes og gjenvinnes. Når noen er ferdig med et produkt, går det tilbake i økonomien og kan brukes igjen. Når produktet ikke lenger kan brukes eller repareres, gjenvinnes materialene det er laget av i stedet for å bli til avfall. Vi må som samfunn forbruke mindre og ta bedre vare på ressursene våre. 

Areal- og naturforvaltning 

Klimakrisen og naturkrisen henger tett sammen og forsterker hverandre. Klimapanelet understreker i sjette hovedrapport at å bevare økosystemer er fundamentalt for en klimarobust utvikling. Naturen er også viktig for å redusere innholdet av klimagasser i atmosfæren. Arealregnskap som gir oversikt over arealbruksendringer, er satt som et prioritert satsingsområde i forum for klima og miljø i #vårtagder. 

Arealregnskap kan være et nyttig verktøy i møte med naturkrisen og gi et viktig kunnskapsgrunnlag for fremtidige planlegging av utbygging. Frem mot 2030 bør det også komme på plass et naturregnskap. Naturregnskap, eller økosystemregnskap, kan brukes til å systematisere kunnskap om naturens goder og tjenester og bidra til bedre beslutninger for en bærekraftig utvikling. 

Energieffektivisering

Vi står i en energikrise som følge av krigen i Ukraina og i denne sammenheng er det særlig viktig med tiltak som bidrar til effektiv bruk av knappe energiressurser i Europa. I global sammenheng er energiproduksjon en hoveddriver for økende nivå av klimagasser i atmosfæren. Frem mot 2030 må derfor energieffektivisering sammen med produksjon av fornybar energi prioriteres. 

I global sammenheng er energiproduksjon en hoveddriver for økende nivå av klimagasser i atmosfæren. Frem mot 2030 må derfor energieffektivisering sammen med produksjon av fornybar energi prioriteres. 

De viktigste satsingene mot 2030 og 2050 er: 

• samordnet areal- og transportplanlegging (ATP) 

• erstatte bilreiser med andre reisemåter (nullvekstmålet) 

• elektrifisering av personbilmarkedet 

• nullutslipp for vare- og godstransport 

• nullutslipp for sjøtransport 

• utslippsfrie bygg- og anleggsplasser 

• industriell omstilling 

• fullskala anlegg for karbonfangst og -lagring (Returkraft) 

• sirkulærøkonomi 

• areal- og naturforvalting 

• energieffektivisering og fornybar energi