Forurensning

Rapporter på siden

 

Avløpstjeneste og renseanlegg

Avløpsrensing er en helt nødvendig tjeneste og funksjon i dagens moderne samfunn. Daglige gjøremål som oppvask, dusjing, vask av klær eller spyle ned etter oss på toalettet er alle aktiviteter som generer avløpsvann. 

I 2019 var det 2 710 avløpsanlegg her i landet med kapasitet 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Disse anleggene behandlet avløpsvannet for 86 prosent av befolkningen. Andelen av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg (kjemisk og/eller biologisk rensing) var 64 prosent, mens 21 prosent hadde mekanisk eller annen type rensing og 2 prosent hadde urenset utslipp. 

 

De resterende innbyggerne var tilknyttet de om lag 330 000 små avløpsanleggene som er mindre enn 50 pe. Disse består normalt av en enkel slamavskiller, eventuelt i kombinasjon med en form for etterfiltrering. 

Rapport nedenfor inneholder blant annet statistikk for andel innbyggere tilknyttet kommunal avløpstjeneste, og andel innbyggere tilknyttet renseanlegg der rensekravene er oppfylt. 

Utslipp og rensing

Gjennom Nordsjøavtalen er Norge forpliktet til å redusere utslippene av fosfor og nitrogen med 50 prosent sammenlignet med 1985-nivået langs kyststrekningen Lindesnes–Svenskegrensa. Denne målsettingen ble nådd i 2006 for fosfor, men utslippene har siden det økt. 

Norge er også forpliktet etter EUs-vanndirektiv, som er implementert i vannforskriften.

 

I mars 2019 skjerpet regjeringen føringene til arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner. For avløp innebærer de nasjonale føringene at alle avløpsanlegg i den enkelte kommune skal oppfylle forurensingsforskriftens rensekrav slik at miljømålene etter vannforskriften kan nås innen 2027, og senest innen 2033. 

Husholdningsavfall

EU-landene satte i 2018 som målsetting at halvparten av alt husholdningsavfall skal gjenvinnes i hvert enkelt EU-land innen 2020, 60 prosent gjenvinning innen 2030 og 65 prosent gjenvinning av alt husholdningsavfall innen 2035. Avfallsfeltet er et område der EU-landene i dag har svært ulik måloppnåelse, og det er stor uenighet om ambisjon og utforming.  

Norge har prinsipielt sluttet seg til disse avfallsmålsettingene. EUs rettsakt er svært ambisiøs, og vil berøre kommuner og fylkeskommuner i vesentlig grad.

 

Den innebærer blant annet nye krav til materialgjenvinning av avfall som samles inn lokalt (av kommunene), innsamling av biologisk avfall og avfallsforebyggende tiltak (f.eks. for å redusere matsvinnet), og nye metoder for datainnsamling lokalt og regionalt. Rettsakten er nå til vurdering i EØS/EFTA-statene. 

Rapport nedenfor viser husholdningsavfall levert til materialgjenvinning og husholdningsavfall per årsinnbygger (kg).