Plante og dyreliv

Miljø- og klimamessig bærekraft handler om at hensynet til klima og natur skal være førende for alt vi gjør når vi utvikler samfunnet videre. Det må tas hensyn til planetens og naturens tålegrenser for å unngå å bli mer sårbare for natur- og sultkatastrofer. Klima- og naturkrisen kommer som følge av klimaendringene og tapet av verdens naturmangfold. Ifølge FNs naturpanel har naturmangfoldet aldri før vært så truet som nå. 

Den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge er at leveområder for dyr og planter blir ødelagt og delt opp. Naturreservater, nasjonalparker og andre verneområder bidrar til å sikre naturverdier og bevare områder av internasjonal, nasjonal og regional verdi. 

Verneområder kan også opprettes for å ta vare på landskapets egenart og kulturminner.  

Per 2022 finnes det mer enn 270 naturvernområder på Agder, og samlet sett er 18,2 prosent av landarealet underlagt en form for vern. Interessen for frivillig skogvern på Agder har økt de siste årene og det pågår vernearbeid for et stort antall områder. Ved siden av Raet nasjonalpark finnes det blant annet over 200 naturreservater.

Det desidert største verneområdet er Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde som skal sikre villreinens leveområder. I henhold til naturavtalen skal vern av natur være representativt. Det er ikke tilfelle i Agder per i dag. Ca. 50% av landarealet består av skog, men kun 5,6% av skogen er vernet. 

Til sammenlikning er 3,6% av skogen satt av til byggeområder i kommunale planer. 

Mye av den verna skogen er impediment (uproduktiv), og det er faktisk planlagt å bygge ned mer produktiv skog i framtiden enn det vi har vernet fram til i dag. 

Det er områder der Agder har store naturverdier, som kystsonen og høyfjellet, som er sårbare og under utbyggingspress. Det er viktig å finne rett balanse mellom vern av natur- og kulturverdier, og ivaretakelse av lokalsamfunnenes behov for bolig- og næringsutvikling.