Arealregnskap

Statistikker som viser omfanget av arealbruk og tilgjengelige arealressurser er svært viktige beslutningsgrunnlag. Det har imidlertid vært vanskelig å dokumentere endringer over tid og bortfall av natur på grunn av svak dokumentasjon i nasjonale datasett. Ved etablering av arealregnskap for Agder er dette grunnlaget blitt vesentlig styrket, slik at man heretter over tid vil kunne holde oversikt over:  

• Endringer i areal som tas i bruk eller opparbeides til ulike formål  
• Endringer i utbredelsen av arealtyper 
• Endringer i planlagt bruk av areal i kommunale planer. 

Fram til 2022 har man i Agder tatt i bruk eller opparbeidet et areal på ca. 372 km2. Boligbebyggelse er arealbruken som beslaglegger mest areal (ca. 42%), fulgt av henholdsvis fritidsbebyggelse (19%) og næring/tjeneste (15%).

Dette betyr at vi har opparbeidet eller bebygd ca. 1,2 dekar per innbygger i Agder. I gjeldende kommuneplaner og reguleringsplaner ligger det inne ca. 622 km2 med byggeområder. Av dette arealet er ca. 430 km2 byggeområder som i dag ikke er opparbeidet. Dette er et omfang som tilsvarer 14 dekar per nye innbygger i Agder frem mot 2050 hvis man legger SSB’s middelalternativ til grunn.

Mye av dette arealet er imidlertid ikke reelt utnyttbart, men består av små fliker og rester av byggeområder som ikke kan utnyttes. I arealregnskap for Agder er den faktiske planreserven (netto utnyttbare byggeområder) beregnet til ca. 230 km2. 

Dette tilsvarer omtrent det samlede arealet av land og ferskvann i Tvedestrand kommune, og 7 dekar per nye innbygger fram mot 2050. 7 dekar er et normalmål på en fotballbane.  

Av de 230km2 med planlagte byggeområder er 58% avsatt til fritidsbebyggelse, 20% til boligbebyggelse, 15% til næring/tjeneste og resten til ymse formål. Dersom gjeldende planreserve skulle bli realisert fullt ut, vil det blant annet føre til nedbygging av 171 km2 skog, 14 km2 myr og 5km2 dyrka mark. Den samlede klimagasseffekten fra en slik arealendring vil være på ca. 7 millioner tonn CO2-ekvivalenter over 20 år.  

Per 2022 er ca. 53% av Agder dekket av skog, 30% er åpen fastmark/fjell, 9% ferskvann, 5% myr og bebygd areal/samferdsel, mens dyrka mark og bebygd areal/samferdsel begge utgjør ca. 2,2%. 

Omdisponering av jord

Omdisponering av dyrka mark innebærer at det gis en tillatelse for at dyrka jord eller dyrkbar jord kan brukes til andre formål enn jordbruksproduksjon. I utgangspunktet er det forbudt med omdisponering, men kommunen kan i særlige tilfeller gi en tillatelse. Nasjonalt er det gjennom Stortingets vedtak av ny jordvernstrategi 16. juni 2023 satt som mål at omdisponering av dyrka mark skal være maksimalt 2000 dekar per år. Målet skal nås innen 2030.

I Norge er det 11 349 425 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 3,5 prosent av landets areal. 377 475 (3,3 prosent) av dette dekar ligger i Agder, noe som tilsvarer ca. 2,3 prosent av fylkets landareal. Arealregnskap for Agder viser at ca. 5 000 dekar av eksisterende jordbruksareal ligger i byggeområder etter plan- og bygningsloven.