Helserelatert adferd

Helserelatert adferd, livsstil og levevaner er ikke bare et resultat av personlige valg, men også et resultat av miljø og levekår. Samfunnet påvirker i stor grad den enkeltes mulighet til å gjøre sunne valg. Levevaner er et viktig innsatsområde både for den enkeltes helse og livskvalitet, i tillegg er det enorme samfunnsøkonomiske gevinster i form av bedre folkehelse og utsatt/ redusert tjenestebehov. 

Kosthold  

Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død både i Norge og i resten av verden. Kostholdet er viktig både for å fremme god fysisk og psykisk helse og for å forebygge sykdom. Et sunt kosthold kan redusere risikoen for utvikling av sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. Usunt kosthold under svangerskapet eller i tidlige barneår kan øke risikoen for atferds- og emosjonelle problemer i tidlige barneår(Folkehelseinstituttet).

Et sunt og variert kosthold kan gi flere gode leveår, og gi samfunnsgevinster ved at vi lever lengre og har bedre helse. 

Det er også stor grad av samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig.

Kostholdet kan ha betydning for psykisk helse, og omvendt, psykisk helse kan påvirke kosthold og fysisk aktivitet. 

Mange nordmenn har et variert kosthold. Imidlertid er inntaket av grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og fisk ofte for lavt, og inntaket av matvarer med mye mettet fett, salt og sukker er for høyt. Grupper med høy utdanning har generelt et sunnere kosthold enn grupper med lav utdanning.

Kosthold, Ungdata

63% av ungdomsskoleelevene oppgav at de spiste frokost før første skoletime. 69 % oppgav at de spiste lunch/matpakke, mens 26 % av elevene oppgav at de spiste frukt/grønnsaker/bær daglig på skolen.  

Kosthold, Folkehelseundersøkelsen 

Helsedirektoratet anbefaler at vi reduserer inntaket av sukkerholdig drikke, og at vi bør innta «5 om dagen» med grønnsaker/frukt/bær. Videre anbefaler de å spise mer fisk.  

 28 % av respondentene oppgir at de drikker sukkerholdig brus/leskedrikk 2-3 ganger i uka eller oftere i 2023 

Det har vært en positiv utvikling i andel som spiser frukt og grønt daglig, frukt og bær daglig, inntak av grønnsaker daglig og fisk 2-3 ganger i uken eller oftere fra 2019 til 2023.

Størst økning har det vært i andel som daglig spiser grønnsaker hvor andelen har økt fra 36 prosent til 41 prosent.

Energidrikk / Koffeinholdige drikke

Energidrikk er en fellesbetegnelse på leskedrikk med innhold av koffein. Flere av disse inneholder også mye sukker eller andre kunstige søtningsstoffer.  Salget av energidrikk har økt betydelig de siste årene. I 2022 drakk nordmenn 73 millioner liter energidrikk (Bryggeri- og drikkevareforeningen).

Det har vært et økende inntak av energidrikk også  blant barn og unge, noe som kan bidra til dårligere helse. 

Ifølge en undersøkelse fra 2021 gjort av Forbrukerrådet oppga 43 prosent av barn og unge at de drakk energidrikk ukentlig eller oftere.

Barn og unge som drikker energidrikker med koffein kan oppleve søvnforstyrrelser, ubehag, uro, angst og andre negative effekter på sentralnervesystemet ved høyt inntak, ifølge Folkehelseinstituttet.

Fysisk aktivitet og inaktivitet

Det er i dag godt dokumentert at fysisk aktivitet fremmer helse, og kan medvirke til å forebygge og behandle over 30 ulike sykdommer og tilstander. Variert fysisk aktivitet er avgjørende for fysisk og psykisk helse, og for å utvikle motorikk, muskelstyrke og kondisjon hos barn og unge, og er også positivt for trivsel og sosial kontakt. 

Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge er i fysisk aktivitet med moderat eller høy intensitet i minimum 60 minutter daglig, og som del av dette er i fysisk aktivitet med høy intensitet minst tre ganger i uken , inkludere aktiviteter som styrker muskler og skjelett. 

I de nyeste anbefalingene om fysisk aktivitet, fraråder Helsedirektoratet at barn under 1 år bruker tid foran skjerm. 

Voksne og eldre bør i følge Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet hver uke være fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter. 

Fysisk inaktivitet, det vil si å ikke være like aktiv som anbefalt, er en selvstendig risikofaktor for dårlig helse. 

Fysisk aktivitet ungdata

Nasjonale Ungdata-tall viser at selv om deltakelse i idrettslag går ned, så er det flere som trener på treningsstudio enn før. 

For å måle graden av fysisk aktivitet, blir ungdommene i Ungdata spurt om hvor ofte de er så fysisk aktive at de blir andpustne eller svette. Kun 62 % av elevene i ungdomsskole og 57 % av elevene i videregående skole oppgir at de er så aktive at de blir andpustne eller svette 3 ganger i uka eller mer. 

I følge Helsedirektoratet anbefales ungdom å  være fysisk aktive i gjennomsnitt minst 60 minutter per dag i moderat til høy intensitet. Denne indikatoren sier ikke noe om hvorvidt ungdommene har tilstrekkelig fysisk aktivitet, men den viser imidlertid at 38% av ungdomsskoleelevene og 43% av elevene i videregående ikke er aktive. 

Fysisk aktivitet, Folkehelseundersøkelsen

Folk flest er for lite fysisk aktive. Kun tre av ti voksne og eldre er aktive nok. 

Tall fra folkehelseundersøkelsen viser at kun 22 % i Agder har minst 30 minutter moderat fysisk aktivitet 4+ dager i uken.   

Inaktivitet

Det er vist at større mengder stillesitting i løpet av dagen, over 8 timer, fører med seg økt helserisiko. Større mengde stillesitting gir ytterligere økt helserisiko. Ved mye stillesitting er det gunstig å være mer fysisk aktiv enn de generelle rådene for å kompensere for stillesitting store deler av dagen. 

Det er en sammenheng mellom økt tid i ro og høyere forekomst av dødelighet uansett årsak. Det er også høyere forekomst av dødelighet av hjerte- og karsykdom og dødelighet av kreft. Videre har personer som sitter mye i ro en høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2, sammenlignet med personer som bruker mindre tid i ro. Større doser av fysisk aktivitet kan i stor grad kompensere for mye tid i ro på flere helseparametere. 

Mye stillesitting kan gi uheldige helseeffekter, og være forbundet med generelt dårligere helse, dårligere fysisk form og dårligere kardiometabolsk helse (blodtrykk, blodsukker, blodfetter, insulin) blant barn og unge . Det er videre vist sammenheng mellom mye tid i ro og økt fedme, mindre søvn, økt isolering og negativ effekt på sosial adferd blant barn og unge. Det er vist at mye stillesitting kan ha en sammenheng med lavere livskvalitet og dårligere velvære 

I følge Helsedirektoratet anbefales ungdom å  være fysisk aktive i gjennomsnitt minst 60 minutter per dag i moderat til høy intensitet. (lenke fysisk aktivitet) 38% av ungdomsskoleelevene og 43% av elevene i videregående oppgir at de ikke er så aktive at de blir andpustne eller svette 3 ganger i uka eller mer. 

Skjermtid 

Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge bør begrense passiv skjermtid på fritiden.   

43 % av ungdomsskoleelevene oppgav i Ungdata  at de er minst 4 timer på skjerm hver dag etter skoletid. 

Det er en sammenheng mellom mye skjermtid på fritiden og depresjon blant barn og unge . Det er videre vist at barn og unge som bruker mye tid på inaktiv skjermtid, f.eks. tv, har økt forekomst av psykisk uhelse. 

Mye stillesitting og skjermbruk kan påvirke kognitiv utvikling negativt, men samtidig kan enkelte dataspill ha en positiv effekt på kognitiv utvikling og sosialt samspill. 

Økt skjermtid kan være en risikofaktor for overvekt og fedme og det er vist en sammenheng mellom økt bruk av skjerm og lite søvn. Sammenhengen mellom søvn og skjerm (tid brukt på sosiale media) finner vi også i de lokale Ungdata-tallene. 

Skjermbruk blant barn og unge kan ha negative konsekvenser for øyehelsen. Barn som bruker mye skjerm, utvikler i større grad nærsynthet enn barn som bruker mindre skjerm. 

Søvn

Søvn er viktig for god psykisk og fysisk helse.  De siste årene har vi fått mer kunnskap om søvnens betydning for helse og folkehelse. Dårlig eller for lite søvn kan påvirke humør, konsentrasjonsevne og yteevne, og mangel på søvn påvirker helsen negativt. 

Søvn spiller en sentral rolle i forhold til barnas utvikling, deres psykisk helse og atferd, og evne til læring og konsentrasjon. Søvn har også betydning for vekst, vekt, immunsystemet og risiko for ulykker. Forstyrret og/ eller utilstrekkelig søvn kan ha konsekvenser både på kort og på lang sikt. 

Søvnvansker er blant de vanligste helseplagene i befolkningen og et debutsymptom ved de fleste psykiske lidelser. Rundt en av tre voksne sliter ukentlig med søvnen, mens inntil 15 prosent av den norske befolkningen har insomni av mer langvarig art. 

Personer som lider av søvnvansker, rapporterer oftere om redusert livskvalitet og dårligere mestrings­strategier.

Søvnvansker er forbundet med nedsatt kognitiv og intellektuell fungering, og kroniske søvnvansker øker risikoen for å utvikle psykiske og somatiske plager. Flere norske undersøkelser har vist at søvnvansker er en sterk og uavhengig risikofaktor for både langtidssykefravær og varig uføretrygd. 

Søvnbehovet er individuelt, men ungdom anbefales mellom 8-10 timer søvn. 

I 2022 ble spørsmål om søvn tatt med i ungdata-undersøkelsen i Agder for første gang.

Undersøkelsen Ung i Agder 2022 viser at 66% av jentene og 57% av guttene oppgav at de som 7 timer eller mindre sist natt (8.-3.vgs). Undersøkelsen viser også en økning på andel elever som oppgir å være ganske eller veldig mye plaget av søvnproblemer. 

Figuren viser andel ungdomsskoleelever som sov 6 timer eller mindre forrige natt  fordelt på kommuner. 

En stor andel av ungdomsskoleelevene oppgir at de har hatt problemer med å sovne den siste uka, og at de har vært så søvnige at det har gått ut over skole eller fritid. 

Vi ser en tydelig sosial gradient innenfor søvn. Det vil si at elever som kommer fra familier med lavere sosioøkonomisk status i høyere grad oppgir å ha sovet mindre enn 6 timer enn elever fra familier med høyere sosioøkonomisk status.

Ungdata junior ( 5.-7. klasse) viser at de fleste barna sover innenfor rammene av de anbefalte ni-ti timene som gjelder for aldersgruppen 10-12 år. Likvel er det en del barn som sover en god del mindre. I Agder svarer  24 % av jentene og 18% av guttene svarer at de har problemer med å sove ofte eller veldig ofte. Om lag 40 % av elevene oppgav at de som 7 timer eller mindre forrige natt.  

Årsaker, sammenhenger og konsekvenser 

Forskning viser at lite søvn kan ha en rekke negative konsekvenser, og at søvnproblemer kan henge sammen med mange ulike forhold. I Ung i Agder 2022 beskrives sammenhengene mellom sosioøkonomisk bakgrunn, fysisk- og psykisk helse, helseadferd og skjermbruk. 

Blant de som opplever at familien har dårlig råd, svarer hele 63 prosent at de sov 6 timer eller mindre sist natt. Dette gjelder kun 24 prosent av ungdommene som vurderer familieøkonomien som god.

Sammenhengen mellom mye bruk av sosiale medier og lite søvn er tydelig i Ungdata-tallene. Blant ungdommene som sov 6 timer eller mindre sist natt, oppga 65 prosent at de bruker mer enn to timer på sosiale medier i løpet av en vanlig dag. 37 prosent av dem som sov ni timer svarte det samme. Vi finner ikke disse sammenhengene mellom gaming og søvn. 

Vi kan ikke si sikker hvordan dette henger sammen. Er det slik at ungdommer som ikke får sove bruker mer tid på sosiale medier, eller om de sosiale mediene gjør det vanskeligere å få nok søvn? 

Vi finner også sammenheng mellom søvn og psykiske helseplager. 

Hele 44 prosent av jentene som sov lite, altså 6 timer eller mindre sist natt, hadde opplevd mange psykiske plager sist uke, som tristhet, slitenhetsfølelse og bekymring. Dette gjaldt kun 9 prosent av jentene som sov ni timer.

De er også mindre fornøyd med helsa: Jo færre timer ungdommene sov sist natt, desto mindre fornøyde var de med helsa si.

Halvparten av de som sov 6 timer eller mindre slet med hodepine daglig eller ukentlig, mens dette gjaldt 22 prosent av de som sov ni timer. Sammenheng med medikament

Ungdommene som sov lite, og da særlig de som sov seks timer eller mindre, fikk også klart dårligere score på spørsmål om selvbilde, trivsel og mestring enn ungdommene som sov mer.

Økningen i psykiske helseplager hos ungdom kan ha mange grunner, men vi vil peke på at lite søvn kan spille en viktig rolle her, og spesielt hos jenter.

Røyking kvinner

3,2 % av kvinnene i Agder oppgav ved første svangerskapskontroll at de røykte. Dette er høyere enn tall for hele landet (2,4 %). 

Tallene for røyking blant gravide brukes til å gi informasjon om røyking generelt i befolkningen, ettersom det ikke finnes gode data på resten av befolkningens røykevaner. 

Det er en markant sosial gradient for dagligrøyking. Det er en markant sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Denne gradienten gjelder også for røyking i svangerskapet.

Alkohol og andre rusmidler

Rusbruk Ungdata

Oppsummering

Helserelatert adferd, livsstil og levevaner er ikke bare et resultat av personlige valg, men også et resultat av miljø og levekår. Levevaner er et viktig innsatsområde både for den enkeltes helse og livskvalitet. I tillegg er det store samfunnsøkonomiske gevinster i form av bedre folkehelse og utsatt/ redusert tjenestebehov. 

Å bidra til et mer helsefremmende samfunn er viktig for å gjøre de sunne valgene enklere.

 Skoler, barnehager, institusjoner og  fritidsarenaer er sentrale innsatsområder. I tillegg er aktivitetsvennlig fysisk planlegging et viktig virkemiddel. Pris- og avgiftspolitikk og andre reguleringer kan være effektive virkemidler. 

Disse virkemidlene er viktige for å redusere sosial ulikhet i helse.