Befolkningssammensetning

Agder har en noe yngre befolkning enn landet ellers. Kvinneandelen er omtrent på landsgjennomsnittet, og har tilsvarende variasjon innenfor ulike aldersgrupper.

Utenlands innvandring utgjør den største kilden til befolkningsvekst på Agder, og har betydd forskjellen mellom befolkningsvekst og nedgang for mange kommuner på Agder i perioden fra 2000. Samtidig ser det ut til at innvandrere etter en periode i opprinnelig tilflyttingskommune søker mot de større byene, enten innenfor landsdelen eller i andre deler av landet.

Det er få Agder-kommuner som over tid opplever stabil innenlands tilflytting, og disse kommunene ligger i hovedsak i Kristiansandsregionen og Arendalsregionen. Kraftigst negativ netto innenlands flytting har over tid funnet sted i Setesdal.

Mobiliteten er størst mellom fylker og kommuner som fremstår som felles bo- og arbeidsmarkedsregioner, og de fleste flyttinger skjer innenfor eget fylke. 

Aldrende befolkning

I 2022 var 16,2 prosent av befolkningen 67+ og framskrivninger fra SSB viser at andelen er estimert til å øke frem mot 2040 til 22,7 prosent. Det er særlig økningen i aldersgruppen over 80 år som er viktig å merke seg, da disse mottar en stor del av helse- og omsorgstjenestene i kommunen. 

Trykk her for å få mer informasjon om befolkningen i Agder. 

Husholdninger

Andelen aleneboende har vært økende på landsbasis siden tidlig i forrige århundre, og per 2023 er 39,3 prosent av alle husholdninger av typen aleneboende. Andelen husholdninger som består av par uten hjemmeboende barn er også økende, og ligger på 25,2 prosent i 2023.  

Antall husholdninger med barn har sunket fra 41 prosent i 2005 til 32,3 prosent i 2023. Aldring, redusert fruktbarhet, redusert ekteskapshyppighet og familiesplittelser er viktige grunner til dette.  

Eldre som bor alene kan ha økt risiko for ensomhet. 

Trykk her for å få mer informasjon om husholdninger i Agder. 

Inntektsulikhet

Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige forhold positivt. Man kan anta at stor økonomisk ulikhet i et samfunn kan lede til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller og politiske konflikter mellom ulike grupper i samfunnet. 

Stor inntektsulikhet kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet (Folkehelseinstituttet).

90/P10 er forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen og den som befinner seg på 10-prosentilen. Dette er altså inntekten til den som har den 90 prosent høyeste inntekten i befolkningen sammenlignet med den som har den 10 prosent laveste inntekten. 

Gini-koeffisienten beskriver inntektsulikhet og varierer fra 0 til 1. Jo større koeffisienten er, desto større er inntektsulikheten. Koeffisienten tar utgangspunkt i forholdet mellom de kumulative andelene av befolkningen rangert etter stigende inntekt, og den kumulative andelen av inntekten som de mottar.

Gini-koeffisienten viser en økning i inntektsulikhet på Agder. Ulikheten er mindre enn i landet som helhet.

Innvandring

Utenlands innvandring utgjør den største kilden til befolkningsvekst på Agder, og har betydd forskjellen mellom befolkningsvekst og nedgang for mange kommuner på Agder i perioden fra 2000. Samtidig ser det ut til at innvandrere etter en periode i opprinnelig tilflyttingskommune søker mot de større byene, enten innenfor landsdelen eller i andre deler av landet. 

Omtrent halvparten av befolkningen i Agder med innvandrerbakgrunn har sin opprinnelse i Europa (Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre). 

En mer ustabil sikkerhetssituasjon i Europa og verden bidrar til økt migrasjon og flukt. I årene fremover vil også klima være en større årsak til at mennesker må søke tilflukt i andre land. Dette utfordrer kommunene og andre tjenesteytere til økt fleksibilitet i oppbygging og nedskalering av blant annet tjenestetilbud.  

Vurderinger 

Å beskrive og vurdere konsekvenser av demografiutviklingen er en sentral faktor i kommunal og regional planlegging. Det er viktig at boligplanlegging, tjenestetilbud og arealplanlegging tar inn over seg fremtidens demografi.  Mulighet for arbeid, til å skaffe bolig for tilflyttere, gode skoler og barnehager, trygge nærmiljø er faktorer som vil kunne påvirke til- og fraflytting i regionen. 

Færre i arbeidsfør alder per pensjonist  er en økende utfordring   for kommunene både med tanke på utgifter til kommunale tjenester og knyttet til rekruttering av arbeidskraft.

I tillegg er det avgjørende å utnytte arbeidskraftreserven som finnes i samfunnet. Flyktninger og innvandrere utgjør en stor ressurs og integrering i samfunnet og arbeidslivet har et stort potensiale.  Videre er det avgjørende å fremme helsen i befolkningen slik at innbyggere i arbeidsfør alder kan bidra inn i et arbeidsmarked med stort behov. 

Eldre kan også være en ressurs for kommunen og frivilligheten. Det blir vesentlig å tilrettelegge for et aldersvennlig samfunn.