Oppvekst- og levekårsforhold

Barn som vokser opp i lavinntekt

I Norge har vi små forskjeller, høy levestandard og stor grad av trygghet sammenliknet med andre land. Men forskjellene er i ferd med å øke også i Norge. Vi har et betydelig antall barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Barnefamiliene som lever med vedvarende lavinntekt er forskjellige, og mange av barna som vokser opp i disse familiene klarer seg bra. Det er likevel slik at det å vokse opp i vedvarende lavinntekt kan føre med seg en risiko for flere uheldige konsekvenser. En omfattende kunnskapsoppsummering av forskning knyttet til barn i lavinntektsfamilier viser systematiske forskjeller mellom barn i lavinntektsfamilier og andre barn på flere viktige områder. 

Vi ønsker å bryte den sosiale arven, og forhindre at den oppvoksende generasjonen forblir i lavinntekt. For de familiene med dårligst økonomi ser det ut til at den sosiale mobiliteten har gått noe tilbake over tid (Norberg-Schultz og Østhus, 2018). Derfor må vi gjøre noe med de bakenforliggende årsakene til fattigdommen. For å lage en politikk, tiltak og strategier for dette må vi ha en forståelse av hva fattigdom og lavinntekt er, om utvikling og omfang, hva som er årsaker og hva som er konsekvenser (både på kort og lang sikt) for barnas muligheter og livsvilkår.

Er en oppvekst i vedvarende lavinntekt det samme som barnefattigdom?

I Eu og norsk offentlig statistikk brukes en relativ definisjon av lavinntekt, hvor lavinntektshusholdninger er husholdninger som har en inntekt under 60 % av mediangjennomsnittet, over en periode på tre år. Dette tallet er justert etter antall personer i husholdningen . Ettersom vi ikke har noen offisielt mål på fattigdom i Norge, brukes ofte vedvarende lavinntekt som en indikator på hvor mange barn som lever i familier med risiko for fattigdom. 

Når vi snakker om fattigdom i Norge, snakker vi i all hovedsak om relativ fattigdom, altså i forhold til det som er «vanlig» i befolkningen (SSB, 2021).

Oppvekst i lavinntekt behandles ofte synonymt med barnefattigdom i Norge. Det er utvilsomt en sammenheng mellom det å vokse opp i lavinntekt og forhøyet risiko for å mangle vesentlige ressurser for barn. Men det er viktig å merke seg at det ikke er slik at en stor andel av barn i lavinntektsfamilier opplever materielle og sosiale mangler i Norge.

Forekomst

Andelen barn som vokser opp i lavinntekt har økt de siste 20 årene. Siden årtusenskiftet har andelen blitt tredoblet. 10,9 prosent av alle barn i Norge vokste opp i en familie med vedvarende lavinntekt i 2022. I antall utgjorde dette 120 800 barn.

Agder har en høyere andel barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt enn landet for øvrig. 

Status for siste tilgjengelige periode 2020-2022 er at andel barn (0-17 år) i husholdninger med vedvarende lavinntekt er 12,8 prosent i Agder og 10,9 prosent samlet for Norge.  De siste årene har tendensen flatet noe ut, og i siste periode er andelen gått litt ned.

Årsaker og risiko

I forskningen har mange engasjert seg i diskusjonen om hva som kan forklare at noen blir fattige mens andre ikke blir det. Argumentene har vanligvis blitt delt inn i individuelle og strukturelle forklaringer. Enten må vi lete etter årsaken hos de fattige selv, eller vi må søke etter svar i samfunnsstrukturen. 

Årsakene til at noen barn vokser opp i familier med lavinntekt er svært komplekse. Fattigdom skyldes at familien har dårlig økonomi– de mangler rett og slett penger til å ha et vanlig liv og delta i samfunnet. 

Grunnen til at de har lite penger kan være at de ikke har jobb eller utdannelse, eller at de er enslige forsørgere så familien lever av kun én inntekt. Familier med mange barn har også en større risiko enn andre familier til å befinne seg under fattigdomsgrensen. Andre grunner til lav inntekt kan være sykdom eller at familien nylig har kommet til Norge som flyktninger og må skaffe seg alt de trenger på nytt. Disse vil imidlertid ikke inngå som en del av statistikken, da vi her bruker indikatoren vedvarende lavinntekt, altså mer enn 3 år.

Vi har hatt en økning i barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt i Norge. Det er tre hovedforklaringer til dette. 

Den viktigste årsaken er at det har vært en økning i barn med innvandrerbakgrunn, hvor foreldrene har lav utdanning og svak yrkestilknytning. Dette gjelder i særlig grad barn med flyktningbakgrunn, eller med foreldre som har kommet til Norge som flyktninger.  Det er også en stor andel av barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt som vokser opp med en enslig forsørger eller med foreldre som har fysisk eller psykisk sykdom, rusproblemer eller funksjonsnedsetting. En stor andel av foreldrene i lavinntektsfamiliene har lite utdanning og svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

Den andre årsaken handler om den generelle inntektsutviklingen i Norge siden de siste 20 årene. Til tross for en høy inntektsutvikling generelt, har barnefamilier hatt en svakere inntektsutvikling sammenliknet med husholdninger uten barn. 

Den tredje forklaringen er at stønader og offentlige overføringer ikke har økt like mye som lønnsveksten, noe som medfører at inntektsgivende arbeid har blitt viktigere for barnefamilier enn før (Bufdir, 2018).

Risikogrupper for lavinntekt

Disse indikatorene viser barn i husholdninger som (uavhengig av om de bor i en husholdning med lavinntekt eller ikke) er i risiko for økonomisk sårbarhet.

Barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt

Rapporten nedenfor viser andel barn i vedvarende lavinntekt.

Konsekvenser 

Vi vet at en oppvekst i vedvarende lavinntekt kan innebære sammensatte utfordringer og levekårsproblemer på flere områder, og at levekårsproblemene ofte kan forsterke hverandre. Noen barn vokser opp i familier med så lav inntekt eller levestandard at det begrenser deres oppvekstsvilkår og mulighet for deltakelse i samfunnet på lik linje som andre. 

Konsekvensene av oppvekst i lavinntektsfamilier er meget sammensatte, noe som fordrer en helhetlig tilnærming innenfor områder som familieforhold og samspill, sosial deltakelse og relasjoner til jevnaldrende, kriminalitet, utvikling, helse, helseatferd, utdanning og overgang til voksenlivet, nærmiljø, boforhold og overføringer mellom generasjoner med tanke på muligheter og hindringer (Hyggen,Brattbakk og Borgeraas, 2018). Konsekvensene av å vokse opp i en fattig familie kan bli tyngre å bære for barn i familier som har hatt lav inntekt i en årrekke sammenlignet med barn i familier som har lav inntekt over en avgrenset periode. Foreldre kan ha større muligheter til å skjerme barna for fattigdom i kortere perioder.

Med økende omfang forskning på barn i lavinntektsfamilier, har vi i dag en mer omfattende og nyansert forståelse for konsekvensene av å vokse opp i lavinntekt. Fløtten og Nielsen (2020) trekker frem frem tre overordnede teorier om mulig sammenheng mellom det å vokse opp i lavinntekt og uheldige utfall for barna, knyttet til investerings-hypotesen, familiestress-hypotesen og hypotesen om bakenforliggende kjennetegn

Disse tre teoretiske forståelsene av årsakssammenheng mellom en oppvekst i lavinntekt og uheldig utvikling/konsekvenser dekker på en god måte de komplekse sammenhengene knyttet til fenomenet. 

Barn fra lavinntektsfamilier har både økt sannsynlighet for å mangle noe av de materielle godene som resten av barnebefolkningen, og for å bli hengende etter på flere levekårsområder. Vi vet i dag mye om hvordan mangel på materielle gode kan påvirke samspill i familien, barns mulighet til læring, og barns utvikling. Familier med lavinntekt kan oppleve større grad av stressbelastning knyttet direkte opp mot konsekvensene av økonomiske problemer, som kan virke inn på foreldrenes omsorgskapasitet. Noe forskning viser en sannsynlig sammenheng mellom foreldrestil og økonomiske problemer, og vi vet at foreldrestil påvirker barn og unge på en rekke måter. Statistikk viser at barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier er mer utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. 

En oppvekst i vedvarende lavinntekt har også veldokumentert effekt på unges sosiale mobilitet, i form av utdanning, yrkesdeltakelse og inntekt. Det er også funnet sammenhenger mellom trekk ved nærmiljøet og helse (både somatisk og mental), helseatferd, rusbruk, avvikende atferd, kriminalitet og utsatthet for vold. Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier har lavere grad av utdanningsoppnåelse, har høyere risiko for arbeidsledighet og lavere alder for foreldreskap.

Foreldres utdanningsbakgrunn, økonomi, boforhold, fysiske og psykiske helse, forhold til rus og tilknytning til arbeidslivet påvirker hver og for seg barns levekår og livssjanser. Barn som vokser opp i fattige familier opplever ofte negative konsekvenser på flere av disse områdene. Det er i tillegg en risiko for at barn som vokser opp i fattige familier selv havner i lavinntektsgruppen som voksne, og at fattigdom på denne måten nedarves.

Under finnes en oversikt over noen områder i barn og unges liv som påvirkes negativt av å vokse opp i fattigdom.

Boforhold

Disse indikatorene viser omfanget av barn som kan oppleve levekårsutfordringer tilknyttet lokalmiljøet i form av boligforhold. 

Familier med vedvarende lavinntekt har større sannsynlighet for dårlige boforhold, preget av ustabilitet, trangboddhet, dårlig bomiljø og lav standard. Barn og unge fra lavinntektsfamilier påvirkes i sterkere grad av nabolag enn andre barn, en kunnskap som er viktig med tanke på at flere ofte bor i områder med et mer krevende oppvekstmiljø. 

De er altså i større grad utsatt for kollektiv ressursfattigdom i nærmiljøet sitt, både i form av høyere andel utsatte naboer og dårligere fysisk utemiljø. Oppvekststed kan dermed ha påvirkningskraft på barn og unges muligheter og fremtidsutsikter.  Barn som bor i leid bolig er også mer utsatt for hyppige flyttinger enn andre barn. Dette kan innebære bytte av skole og sosialt nettverk. 

Skole

Skolen er en sentral arena for barns oppvekst, og skal gi like muligheter for læring og utvikling for alle barn. Skolen anses som et viktig virkemiddel for å hindre at fattigdom videreføres når barna blir voksne, og har et klart sosialt utjevningsmandat. Samtidig kan barn som vokser opp i fattigdom møte flere hindre på vei mot fullført utdannelse.

En kunnskapsoppsummering om sosial ulikhet i Norge (Dahl,2014) viser at Idet seksåringene begynner på skolen er det allerede blitt lagt et sosialt differensiert grunnlag for ferdigheter og evne til læring. Grunnskolen bidrar generelt til å videreføre forskjellene mellom elevgrupper. Samlet sett ser det norske utdanningssystemet ut til å være relativt lite effektivt til å utjevne og høyne prestasjonsnivået, mens andre land evner i større grad å forene likhet og effektivitet i sine utdanningssystemer

Dette bekreftes igjen i en nyere studie som viser at forskjeller i elevenes skolefaglige prestasjoner mellom elever av foreldre med lavt og høyt utdanningsnivå øker gjennom grunnskolen og særlig på ungdomstrinnet( Nordahl,2023). Barn som vokser opp i lavinntekt har større sannsynlighet for å være i denne utsatte gruppen.

Til tross for gratisprinsippet i norsk skole, kan begrensede økonomiske ressurser gå utover deltakelse i aktiviteter i skolens regi, både i og utenfor skoletid. Det kan påvirke den sosiale inkluderingen og trivselen hos eleven.

Tall fra Ungdata og SSB viser at ved utgangen av ungdomsskolen har barn av akademikere i snitt 11 karakterpoeng mer enn sine klassekamerater som har foreldre med grunnskoleutdanning. På videregående skole fullfører 82 % av elever med høyt utdannede foreldre etter 5 eller 6 år, mot 45 % av elevene med lavt utdannede foreldre. Risikoen for å trives svært dårlig på skolen er dobbelt så stor for elever fra familier med lav sosioøkonomisk status enn for elever i de øverste sosiale lagene.

Barn som lever i fattige familier kan bære med seg bekymringer for både sine foreldre og seg selv, som kan gi utslag i konsentrasjonsvansker og svakere skoleresultater. Noen barn får heller ikke den oppfølgingen de trenger med skolearbeidet hjemmefra.

Sosiale fellesskap

Det er flere barn i lavinntektsfamilier som opplever mobbing og utestengelse, knyttet til mangel på materielle goder, sammenliknet med barn som ikke vokser opp i lavinntekt. Barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt deltar noe mindre grad i sosiale aktiviteter som koster penger. Dette kan igjen føre til ensomhet og opplevelse av utenforskap. 

Ungdom fra lavere sosiale lag mangler i større grad fortrolige venner enn andre, og er også mer utsatt for mobbing. Tall fra Ungdata under viser sammenheng mellom selvrapportert  sosioøkonomisk status og sosial støtte/ nære relasjoner, ikke direkte forskjell mellom ungdom i lavinntekt og andre. 

Fritidsaktiviteter

Barn som lever i familier med svak økonomi, deltar i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn andre barn. Dermed går de glipp av en viktig arena for barn og unge hvor de kan treffe andre, utvikle sosial kompetanse og få mulighet til å utvikle ferdigheter.

For noen kan andre forhold som begrensede sosiale nettverk, dårlig helse og svake norskkunnskaper, begrense tilgangen til informasjon om og muligheter for å delta i fritidsaktiviteter. 

Det kan for enkelte være vanskelig og ressurskrevende å finne fram til og orientere seg i tilbud fra det offentlige og frivillig sektor.

Ofte er det voksne til stede som setter rammene for fritidsaktivitetene og bidrar med hjelp og støtte. Deltakelse i organisasjoner kan også fungere som en læringsarena for ungdoms identitetsutvikling og demokratiforståelse. Barn og unge som ikke har mulighet til å delta i slike arenaer, har mindre tilgang til denne typen lærings- og samværsaktiviteter.

Sosial ulikhet i helse

Forskning viser videre at barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier i Norge også har dårligere helse enn resten barnebefolkningen. Dette fører igjen til en større grad av helserelatert skolefravær i denne gruppen, nesten dobbelt så høyt som andre barn og unge. Barn fra lavinntektsfamilier spiser mindre frukt og grønnsaker, og mindre fisk enn andre barn i Norge (Hyggen,Brattbakk og Borgeraas,2018.

Barn som vokser opp i lavinntekt drar i mindre grad enn andre barn nytte av de universelle arenaene, og i mindre grad enn andre barn deltar på andre viktige arenaer. Ofte ser vi at risikofaktorene er med på å forsterke hverandre, og dette er den sterkeste indikatoren for å forklare uheldig utvikling hos barn og unge.

Forebygging

Å leve i fattigdom som barn kan ha konsekvenser for situasjonen her og nå, men også for fremtidige muligheter. Barn som vokser opp i lavinntektshusholdninger har høyere risiko for selv å havne i lavinntektsgruppen når de blir voksne.

Innsats mot fattigdom blant barn/barnefamilier omfatter flere områder. Det dreier seg om:

• å bidra til å styrke og sikre familiens inntektsgrunnlag
• å dempe negative konsekvenser av fattigdom for barna her og nå
• langsiktig forebyggende arbeid for å motvirke at fattigdom videreføres når barna blir voksne

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utarbeidet en veileder om arbeid for barn som lever i fattige familier.

Helsedirektoratet har en oversikt som kan brukes i arbeidet: Sosial ulikhet påvirker helse – tiltak og råd. 

Barnehage 

Barnehagen har en helsefremmende og forebyggende funksjon og kan bidra til å jevne ut sosiale forskjeller. Barnehagen skal være en frivillig, fullverdig del av utdanningssystemet.

Gode barnehager virker psykisk helsefremmende, styrker barns kognitive utvikling, deres reseptive og ekspressive språkutvikling og deres lese- og matteferdigheter. Dette motvirker utenforskap, som er en av de viktigste risikofaktorene for utvikling av psykiske helseproblemer blant barn og unge 

Effektene ser ut til å være langvarige. Det vises gjennom at barn som har gått i barnehage i Norge,i større grad tar høyere utdanning som voksne, de er oftere sysselsatt og de bruker i mindre grad sosiale tjenester(Gustavsen,2023).

Som samfunnsaktør har barnehagene fått en stadig utvidet posisjon. I barnehagelovens §2 finner vi blant annet følgende:

Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

På den måten kan barnehagen også virke beskyttende og sosialt utjevnende. Dersom barnehagen klarer å jobbe sosialt utjevnende vil det kunne gi barn fra lavinntektsfamilier en mulighet til sterkere posisjon ved skolestart. 

Med høykvalitets barnehager viser den britiske forskeren Melhuish (2013) blant annet til at det er god kvalitet på den verbale interaksjonen mellom barn og voksne. I tillegg har barnehageansatte god kjennskap og forståelse av læringsplaner og hvordan barn lærer(Gustavsen,2023). 

Det er godt dokumentert at barn i lavinntektsfamilier kan ha stort utbytte av å gå i barnehage,, og det er derfor særlig viktig å øke deltakelsen i barnehage blant barn i fattige familier, i følge ekspertgruppen om barn i fattige familier. 

I Rammeplanen for barnehage står det at barnehagen skal jobbe aktivt for å utjevne sosiale forskjeller. Likevel viser flere nordiske studier at barnehagene ikke lykkes i stor grad med dette. Ofte viser forskningen at det motsatte skjer, at de sosiale forskjellene forsterkes i barnehagen (Palludan , 2005, Thorød (2021) .

Barnehager, sfo og skoler har et stort potensiale til å bidra mer til å utjevne sosiale forskjeller. I 2023 ble det derfor satt ned to regjeringsutnevnte ekspertgrupper som skal jobbe med å finne ut hvordan man kan gi barn likere muligheter. Den ene gruppen skal foreslå tiltak som gir barn som vokser opp i fattigdom bedre levekår og forebygge at fattigdom går i arv. Den andre gruppen skal se på hvordan barnehager, skoler og skolefritidsordninger kan bidra mer til å utjevne sosiale forskjeller. Forskningssenteret CREATE ved UiO skal også se på hvordan vi kan redusere ulikheter i utdanning.

Barnehagedeltakelse

Andelen barn som går i barnehage er høy. I Agder går  83,9 % av alle 1-2 åringer i barnehage. Dette er noe lavere enn landssnittet. 96,8 % av 3-5 åringer går i barnehage, dette er på lik linje med landet.

Det er noe variasjon mellom kommuner. Dette kan ha sammenheng med tilgang på barnehageplass, andel som jobber deltid, kontantstøtteordning osv. 

Minoritetsspråklige barn i barnehage (1-5 år)

På tross av en sterk økning i barnehagedeltakelsen blant barn med minoritetsspråklig bakgrunn i perioden 2008-2020, er barn med minoritetsspråklig bakgrunn fortsatt betydelig underrepresentert i barnehagen sammenlignet med barn med majoritetsspråklig bakgrunn. Dette gjelder spesielt blant barna i aldersgruppen 1-2 år. 

I Bygland går 100 % av de minoritetsspråklige barna i barnehage, mens i Farsund går under 60 % av disse i barnehage. 

Innvandrere er i en risikogruppe for lavinntekt. Barn i lavinntektsfamilier kan ha stort utbytte av å gå i barnehage. Barnehagen er i tillegg en viktig arena for språkutvikling.

Ansatte i barnehager

Menn representerer noe annet enn kvinner, og det er derfor de trengs i barnehagen. 

Mange gutter/barn som kanskje ikke bor sammen med en far,  og det er viktig å ha ulike typer rollemodeller i barnehagen

Kosthold i barnehagen

I Norge går 92,2 % av alle barn mellom 1-5 i barnehage. 60 % av dagens energiinntak inntas i barnehagen. Barnehagen er en sentral aktør i det helsefremmende og forebyggende arbeidet, og kan bidra til å utjevne sosial ulikhet relatert til kosthold (Fjæra Eng et.al ,2021). 

Barnehager er statlig regulert og følger nasjonal rammeplan som legger føringer for å fremme helse og trivsel blant barn. Samtlige fagområder skal inkluderes i barnehagenes pedagogiske planer. I tillegg er det krav om at barnehagene skal legge til rette for minst tre måltider daglig i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen.

De fleste som blir utdannet barnehagelærer har ikke noen mat- eller ernæringsfaglig kompetanse i sin utdannelse. Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen er et hjelpemiddel for barnehagen som kan brukes til å kvalitetssikre mat og måltider i barnehagen. Godt forankrede retningslinjer kan forbedre praksis og gi et mer likeverdig mat- og drikketilbud til barn.

Mat og måltid er et område i rammeplan, men det er stor variasjon i hvilken grad barnehager arbeider med mat og måltider som en pedagogisk arena.  Matvaner påvirkes både av miljø, biologiske og sosiale faktorer, noe som bidrar til et unikt mulighetsrom i barnehagen.

Miljøet i barnehagen blir en viktig læringsarena. Barn vil ofte spise det samme som vennene spiser, og da kan de i barnehagen introdusere mat som ikke serveres hjemme.

Koronapandemien ser ut til å ha rokket ved etablert praksis i mange barnehager. Vi ser en trend hvor barnehager som i flere år har arbeidet for å få et godt mattilbud, nå har sluttet å servere barna mat. Dette forklares blant annet med at de da får bedre tid til å gjøre andre aktiviteter med barna.

Kartlegging av matservering i barnehagen

Vi har foreløpig ikke regional kartlegging av kosthold i barnehagene i Agder. Dette er ønskelig å få til.

Nasjonal kartlegging av mat og måltid i barnehager ble gjennomført av Helsedirektoratet og publisert i 2011. Kartleggingen viste at tilgjengeligheten av grønnsaker, grove kornprodukter og fisk var lavere enn ønsket. 

En nyere kartlegging av hva slags mat som serveres i norske barnehager viser imidlertid at det er store variasjoner (Fjæra Eng et.al ,2021). Undersøkelsen viser at barnehagene gode på frukt, og mange har redusert tilgang til søt mat og drikke. 

Det serveres imidlertid lite grønnsaker, fisk og grove kornprodukter i barnehagene.

Selv om alle barnehagene er forpliktet til å følge nasjonale retningslinjer for mat og kosthold i barnehage, er det er lite kjennskap til dette. Bare cirka halvparten av barnehagelederne har kjennskap til retningslinjene for mat og måltider i barnehagen. Det er stort sett samme funn som ved kartlegging fra Helsedirektoratet i 2011.  I tillegg er det relativt få som har fått opplæring i kostholdets betydning for fysisk og psykisk helse. 36 prosent av ledere har liten eller svært liten grad kunnskap i forhold til mat og måltids betydning. 

Gjennomføring VGO

Å gjennomføre videregående utdanning er en viktig indikator i folkehelsearbeidet.

Utdanning er nøkkelen til arbeidsmarkedet, og påvirker deltakelse i arbeidslivet, økonomisk situasjon og helsetilstand. Norge har et høyt utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land. Alle barn i Norge har plikt til 10-årig grunnskole, og nesten alle går direkte til videregående opplæring.  

Fullført og bestått videregående opplæring er en av de viktigste forutsetningene for å delta i arbeids- og samfunnslivet og for å unngå utenforskap både i dagens og i fremtidens samfunn. Utdanning og kvalifisering er også en viktig faktor for integrering. 

Gjennomføringsgraden i videregående opplæring har vært jevnt økende de siste årene. Studieforberedende utdanningsprogram har betydelig høyere gjennomføringsgrad enn yrkesfag. Gjennomføringsgraden i Agder er på nivå med nasjonalt snitt. I Agder har norskfødte med innvandrerforeldre en høyere gjennomføringsgrad enn den øvrige befolkningen, mens førstegenerasjons innvandrere har en betydelig lavere gjennomføringsgrad.

Du kan lese mer om gjennomføring videregående opplæring her: Gjennomføring av videregående opplæring (Udir.no)

Se tilstandsrapport for videregående opplæring for mer informasjon: Tilstandsrapport

Årsaker og sammenhenger

Årsakene til manglende gjennomføring av videregående opplæring er mange og sammensatte. Vi vil i dette kapittelet trekke frem sentrale elementer for gjennomføring. Disse kan virke alene, eller sammen med andre faktorer. De kan også ha en gjensidig påvirkning på hverandre.

Skoleprestasjoner

Grunnskolepoeng er den faktoren som har størst betydning for gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Agder har over tid hatt grunnskoleresultater betydelig under landssnittet. Våren 2023 var Agder eneste fylke med grunnskolepoeng lavere enn før pandemien.

Spesialundervisning

Spesialundervisning må ses i sammenheng med prinsippet om tilpasset opplæring, som omfatter både den ordinære opplæringen og spesialundervisning. Skolens evne til å gi elevene opplæring som ivaretar deres faglige og sosiale utvikling innenfor rammen av ordinær opplæring, er med på å avgjøre behovet for spesialundervisning. Spesialundervisning skal ivareta muligheter elevene skal ha til å nå realistiske mål dersom det ikke lar seg gjøre innenfor ordinær opplæring.

Derfor er det viktig at skolen bevisst bruker det handlingsrommet som ordinær opplæring gir, før eleven meldes til PP-tjenesten for vurdering om behov for spesialundervisning.

Elevens lærevansker kan ha årsak i individuelle forhold, forhold i læringsmiljøet og/eller mangelfull tilrettelagt opplæring.

Rapport nedenfor for kommuner i Agder, fylker og landet viser andel elever i kommunale og private grunnskoler som får spesialundervisning.

Skolebidrag

Skolebidragsindikatorene skal gi en indikasjon på hva skolens innsats har å si for elevenes læringsresultater. Indikatorene skal brukes i det lokale arbeidet med skoler, og må sees i sammenheng med annen informasjon om skolen. Dersom skolens bidrag er likt med landsgjennomsnittet, er skolebidraget lik null. 

Utdanningsdirektoratet publiserer tall på skolebidrag, de nyeste tallene omhandler kun barnetrinnet. Det er knyttet noe usikkerhet til skolebidrag. 

En positiv verdi indikerer at skolen bidrar mer enn landssnittet, mens en negativ verdi indikerer at skolen bidrar mindre enn landssnittet. Skolebidraget har en viss usikkerhetsmargin. Det er likevel grunn til å si at Agder ikke har et positivt skolebidrag på barnetrinnet.

Læringsmiljø

Et godt skolemiljø er viktig for elevenes læring. Opplæringsloven § 9 A-2 slår fast at "Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring". I elevundersøkelsen får elevene si sin mening om læring og trivsel i skolen. Svarene brukes av skolen, kommunen, fylkeskommunen og staten for å gjøre skolen bedre.  

Læringsmiljøindeksene i elevundersøkelsen har skala 1 til 5. Skoleresultater kan være prikket av personvernhensyn.

Resultatene i Agder er på landssnittet eller bedre for 7. trinn, og på landssnittet eller under for 10. trinn. Resultatene er hentet fra Utdanningsdirektoratet statistikkportal. Det er til dels store variasjoner mellom kommuner og skoler. Resultatene bør derfor brukes på en systematisk måte i forbedringsarbeidet. 

Les mer om Utdanningsdirektoratets analyse av elevundersøkelsen. Høy trivsel og godt læringsmiljø, men flere forteller om mobbing og lav motivasjon (udir.no) 

Skolebeskyttelse

Rapporten Risiko- og beskyttelsesfaktorer blant unge i Agder i 2022 peker på skolen som potensiell beskyttende faktor.

En rekke undersøkelser peker på at et godt skoleklima kan bidra til bedre psykisk helse,mindre normbrudd, redusert bruk av rusmidler og bedre skoleresultater hos elevene.

Det finnes ingen entydig definisjon av hva et godt skoleklima er, men flere studier peker på en fysisk, sosial og en akademisk dimensjon ved skoleklima. Relasjonen mellom lærer og den enkelte elev trekkes frem som sentralt.  Et annet aspekt ved skolen som beskyttelsesfaktor er skole-foreldrerelasjonen (Møller og Vrålstad,2023).

Figur over viser at det er en klar sammenheng mellom skolebeskyttelse på den ene siden og psykiske plager, regelbrudd og rusbruk på den andre. Skolen er dermed en svært sentral arena for å forebygge uhelse og utenforskap.

Det er store forskjeller i skolebeskyttelse mellom kommuner og mellom skoler internt i kommuner.

 Analyser av hver enkelt kommune finnes på Agder fylkeskommunes nettsider. 

Sosial støtte

I ungdata-undersøkelsen måles sosial støtte ved spørsmål om elevene har noen å være sammen med i friminuttene og på fritiden. 3 % av ungdommene oppgir at de sjelden eller aldri har noen å være sammen med i friminuttene. 7 % oppgir at de sjelden eller aldri har noen å være sammen med på fritida. 

På begge disse indikatorene finner vi en sosial ulikhet, dvs at det er flere elever fra familier med lav sosioøkonomisk posisjon (SØS) som oppgir at de sjelden eller aldri har noen å være sammen med i friminuttene eller på fritida. 

Vennerelasjoner er en sentral buffer mot psykisk uhelse, og det er et viktig innsatsområde å sørge for et skolemiljø som bidrar til vennskaps-opplevelser for alle. 

Trivsel og relasjoner i skolehverdagen

De aller fleste trives på skolen, opplever at lærerne bryr seg om dem og opplever at de passer inn blant elevene på skolen. Samtidig er det mange som kjeder seg på skolen, og en del som gruer seg til å gå på skolen. I Ungdata-undersøkelsen i 2019 så vi at noen av disse skoleindikatorene pekte i feil retning, og den utviklingen fortsetter i 2022. 

Færre ungdom trives på skolen, og flere kjeder seg og gruer seg til å gå på skolen. 

Selv om de aller fleste trives på skolen er det relativt store forskjeller mellom kommunene mellom de videregående skolene.

Ungdommene i Agder har også blitt spurt om hvor godt de trives med fagene, lærerne, klassen de går i og friminuttene. De aller fleste trives godt eller svært godt med er friminuttene og klassen sin, og rundt 2/3 trives også med lærerne. Andelen som trives med fagene og klassen sin øker litt fra ungdomsskolen til videregående skole. 

I ungdata-undersøkelsen hadde ungdom mulighet for å svare på et åpent spørsmål. Her kommer det tilbakemeldinger på at skolen er bra, og at det er gode valgmuligheter i dagens skole. Samtidig nevner en del ungdommer at det er fag og arbeidsmåter de ikke synes fungerer godt nok

Psykiske påvirkningsfaktorer

Psykiske plager og lidelser er en av hovedårsakene til at ungdom ikke fullfører videregående opplæring. Psykiske plager og lidelser har mange årsaker. I dette kapittelet trekkes skolestress og søvn frem som to påvirkningsfaktorer . 

Press og stress

I forskningen på stress og press blant ungdom framstår de unges skolesituasjon som noe av det som er tettest knyttet til ungdommers stressrelaterte psykiske helseplager (Eriksen, Sletten, Bakken og von Soest 2017) .Dette viser at det er mange av de samme ungdommene som rapporterer om skolestress, som også rapporterer psykiske plager, uten at dette sier noe om hva som er årsak og hva som er virkning.

I 2022 svarer 63 % av jentene og 34 % av guttene at de ofte eller svært ofte har vært stresset av skolearbeidet de siste månedene. 

Når ungdommene snakker om stress og press i forbindelse med skole, dreier det seg både om et vedvarende prestasjonspress, opplevelsen av å aldri få fri fra krav, og om en bekymring for framtidig utdannings- og karrieremuligheter. 

Ungdom kan også oppleve at psykiske helseplager kan forsterkes av press i sammenheng med skole og utdanning.

Tilbakemeldingen fra ungdommene om mindre karakterpress, færre konkurrerende krav fra ulike lærere og klart definerte mål, er viktige. De fleste tiltak for å forebygge stress i skolen handler om at elever skal lære seg å håndtere arbeidsbyrden bedre, at de skal bli bedre til å håndtere stress eller jobbe mer effektivt med skolearbeidet. Håndtering av stress og negative følelser er tema både i skoletimer og hos helsesykepleier. Forskerne peker imidlertid på at det bør diskuteres om det kun er ungdommenes som skal forbedre seg for å takle kravene bedre.

Søvn

Søvn er viktig for god psykisk og fysisk helse.  De siste årene har vi fått mer kunnskap om søvnens betydning for helse og folkehelse. Dårlig eller for lite søvn kan påvirke humør, konsentrasjonsevne og yteevne, og mangel på søvn påvirker helsen negativt. 

Søvn spiller en sentral rolle i forhold til psykisk helse og atferd, og evne til læring og konsentrasjon. 

Søvnvansker er forbundet med nedsatt kognitiv og intellektuell fungering, og kroniske søvnvansker øker risikoen for å utvikle psykiske og somatiske plager. 

Søvnbehovet er individuelt, men ungdom anbefales mellom 8-10 timer søvn. 

Undersøkelsen Ung i Agder 2022 viser at 66% av jentene og 57% av guttene oppgav at de sov 7 timer eller mindre sist natt (8.-3.vgs). Undersøkelsen viser også en økning på andel elever som oppgir å være ganske eller veldig mye plaget av søvnproblemer. 

Figuren viser andel ungdomsskoleelever som sov 6 timer eller mindre forrige natt  fordelt på kommuner.

Årsaker, sammenhenger og konsekvenser 

Forskning viser at lite søvn kan ha en rekke negative konsekvenser, og at søvnproblemer kan henge sammen med mange ulike forhold. I Ung i Agder 2022 beskrives sammenhengene mellom sosioøkonomisk bakgrunn, fysisk- og psykisk helse, helseadferd og skjermbruk. 

Blant de som opplever at familien har dårlig råd, svarer hele 63 prosent at de sov 6 timer eller mindre sist natt. Dette gjelder kun 24 prosent av ungdommene som vurderer familieøkonomien som god.

Sammenhengen mellom mye bruk av sosiale medier og lite søvn er tydelig i Ungdata-tallene. Blant ungdommene som sov 6 timer eller mindre sist natt, oppga 65 prosent at de bruker mer enn to timer på sosiale medier i løpet av en vanlig dag. 37 prosent av dem som sov ni timer svarte det samme. Vi finner ikke disse sammenhengene mellom gaming og søvn. 

Vi kan ikke si sikker hvordan dette henger sammen. Er det slik at ungdommer som ikke får sove bruker mer tid på sosiale medier, eller om de sosiale mediene gjør det vanskeligere å få nok søvn? 

Vi finner også sammenheng mellom søvn og psykiske helseplager. 

Hele 44 prosent av jentene som sov lite, altså 6 timer eller mindre sist natt, hadde opplevd mange psykiske plager sist uke, som tristhet, slitenhetsfølelse og bekymring. Dette gjaldt kun 9 prosent av jentene som sov ni timer.

De er også mindre fornøyd med helsa: Jo færre timer ungdommene sov sist natt, desto mindre fornøyde var de med helsa si.

Halvparten av de som sov 6 timer eller mindre slet med hodepine daglig eller ukentlig, mens dette gjaldt 22 prosent av de som sov ni timer. Undersøkelsen viser også en sammenheng mellom søvn og bruk av reseptfrie legemidler. 

Ungdommene som sov lite, og da særlig de som sov seks timer eller mindre, fikk også klart dårligere score på spørsmål om selvbilde, trivsel og mestring enn ungdommene som sov mer.

Økningen i psykiske helseplager hos ungdom kan ha mange grunner, og lite søvn kan i følge Ungdata spille en viktig rolle her, og spesielt hos jenter.

Vi finner også en signifikant sammenheng mellom sosioøkonomisk bakgrunn og antall timer søvn – jo færre timer søvn, desto større sannsynlighet for å ha lavere sosioøkonomisk status.

Lite eller dårlig søvn har sammenheng med økt skolefravær. 

Figuren viser vi andelen ungdommer 8. trinn-Vg3 som har skulket skolen minst en gang det siste året, fordelt på hvor mange timer de sov sist natt. De som har sovet 6 timer eller mindre skiller seg klart negativt ut.  

Dette avsnittet er hentet fra Hovedrapport Ungdata 2022  

Mobbing

Ungdom i oppfølgingstjenesten (OT)

OT er en fylkeskommunal tjeneste som skal følge opp og veilede ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke er i arbeid eller opplæring. OT skal sørge for at alle får tilbud om en aktivitet; opplæring, arbeid, en kombinasjon av disse eller andre kompetansefremmende tiltak.

Kommunene har tilgang på lokale tall via lokal OT-rådgiver. Det er formalisert samarbeid mellom OT-rådgiver og kommunen.  Tilmeldingskode viser hvorfor ungdommene er tilmeldt OT, mens statuskode viser ungdommens hovedaktivitet på rapporteringstidspunktet. Hva er vanligste årsak?

Ungdom uten og utenfor vgo

Rapporten viser ungdom som verken befinner seg i videregående opplæring eller har fullført og bestått videregående opplæring. Rapporten viser også hvorvidt disse ungdommene er i arbeid eller ikke.

Over 4500 ungdommer i alderen 16-25 år i Agder er uten eller utenfor videregående opplæring, av disse er ca. 2000 personer i arbeid.

Andelen i Agder er helt lik landssnittet. I Agder er imidlertid en større andel av disse utenfor arbeid enn nasjonalt snitt.  Dette må sees i sammenheng med tall på utenforskap i regionen.  Flere gutter enn jenter er uten og utenfor videregående opplæring i Agder.

Det har vært en positiv utvikling i perioden 2020-2022, og gruppen er redusert med ca. 400 personer. Den største andelen av disse er gutter.

Nærmiljø

Nærmiljø er en samlebetegnelse for de ulike fysiske og sosiale forholdene i et lokalmiljø. Nærmiljøet omfatter blant annet trafikkforhold, samfunnsmessige og kommersielle tjenester, barns lekemuligheter og mulighetene for friluftsliv. Tilgang til helsefremmende nærmiljø og gode lokalsamfunn er av betydning for folkehelsen.

Deltakelse i frivillige organisasjoner

Tilgjengelighet i nærmiljøet

Folkehelseundersøkelsen viser at innbyggerne i Agder opplever å ha svært god tilgang til natur- og friluftsområder.  Tilgjengeligheten til servicetilbud varierer mye mellom kommunene. Omtrent halvparten av kommunene opplever den som god. 

Vold og seksuelle overgrep 

I et folkehelseperspektiv er det viktig å forebygge og bekjempe vold, da studier viser at vold øker risikoen for fysiske og psykiske helseplager, sosiale problemer, redusert arbeidsdeltakelse og rusproblemer. Volden har dessuten store samfunnsøkonomiske kostnader.   

Voldsforekomsten i Norge er fortsatt høy. En stor andel av både kvinner og menn er utsatt for vold, og det er forskjeller mellom kjønnene i hva slags vold de blir utsatt for og hvem som er utøver(Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress).  

Vold kan ta mange former. Det kan være snakk om direkte kroppslige krenkelser, for eksempel i form av slag eller spark, men også andre handlinger som kan skape frykt og usikkerhet hos den som utsettes for disse. Eksempler kan være trusler om fysiske voldshandlinger, utskjelling og ydmykende behandling. Det å se omsorgspersoner eller andre man er glad i, bli utsatt for vold kan også oppleves som svært skremmende. Seksuell vold viser til handlinger som krenker andres rett til kontroll over egen kropp og seksualitet. Tradisjonelt har man da tenkt på fysiske krenkelser, men dette er nå noe som i økende grad også skjer digitalt. 

Ifølge NOVA-rapporten Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2023  har omfanget av seksuell vold har økt markant fra 2015 til 2023.Omfanget av mildere fysisk vold fra og mellom foreldre er derimot redusert fra 2007 til 2023, mens like mange rapporterer om grov vold. Jevnaldrende og kjærester er også sentrale utøvere av vold mot unge. Tidligere forskning har vist at vold og overgrep rammer sosialt skjevt.

I følge en rapport om omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen fra 2023, er ulike former for voldtekt og andre seksuelle overgrep særlig utbredt blant kvinner, men forekommer også blant omtrent én av tjue norske menn. Over én av ti kvinner (14 %) rapporterer at de har opplevd voldtekt ved makt eller tvang minst én gang i løpet av livet.

Mesteparten av volden ungdom blir utsatt for skjer i møte med andre ungdommer. 

I Ungdata blir ungdommene bedt om å svare på spørsmål om en ungdom har slått, sparket, ristet hardt, lugget dem eller lignende i løpet av de siste 12 månedene.

I Agder oppgir 25 prosent av ungdomsskoleelevene og 15 prosent av elevene i videregående skole at de minst én gang det siste året har opplevd at en ungdom har «slått deg, sparket deg, ristet deg hardt, lugget deg eller lignende».

Likestilling og inkludering

Likestilling er en menneskerettighet og demokratisk grunnverdi. Likestilling innebærer deltakelse på lik linje for alle, uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, etnisitet, livssyn, alder, seksuell orientering og funksjonsevne.

Ordet likestilling har tradisjonelt vært brukt i betydningen likestilling mellom kvinner og menn, såkalt kjønnslikestilling. Dette er fremdeles den vanligste bruken av ordet, men de senere årene har det fått en utvidet betydning til også å gjelde andre diskrimineringsgrunnlag (Store norske leksikon). 

Likestilling mellom kjønn

Likestilling mellom kvinner og menn kan belyses på mange måter og ved hjelp av forskjellige typer statistikk. Indikatorene for kjønnslikestilling i kommunene (SSB) er basert på tilgjengelig registerstatistikk som finnes på kommunenivå og som anses som relevante for likestillingssituasjonen i Norge. De 12 indikatorene gir mål på ulike aspekter av likestilling og kan plasseres i to grupper langs seks, til dels overlappende, dimensjoner:

A. Institusjonelle og strukturelle rammer for lokal likestilling

• Offentlig tilrettelegging for potensiell likestilling
• Næringsstruktur og utdanningsmønster

B. Kvinners og menns lokale tilpasninger

• Fordeling av tidsbruk, arbeid/omsorg
• Fordeling av individuelle ressurser/innflytelse
• Fordeling av politisk innflytelse
• Fordeling av penger

Forskningen har over lang tid pekt på sammenhenger mellom lavere grad av kjønnslikestilling, slik den måles av SSB, og lav score på tradisjonelle levekårsindikatorer. 

Agder skiller seg negativt ut på en rekke områder innen likestilling. Kvinner i Agder tjener i gjennomsnittet mindre enn kvinner i landet for øvrig. I tillegg tjener de mindre enn menn. Det er færre kvinnelige kommunestyrerepresentanter og færre kvinnelige ledere i Agder enn i landet for øvrig. 

Agder har den høyeste andelen kvinner som jobber deltid i landet. Dette har hatt stort fokus over lang tid fordi det er den likestillingsindikatoren hvor regionen skiller seg mest fra landsgjennomsnittet, samtidig som den påvirker en rekke andre levekårsrelaterte forhold: Deltidsarbeid er en av de viktigste grunnene til at kvinner i gjennomsnitt tjener dårligere enn menn, og inntektsulikheter over tid fører til mindre økonomisk selvstendighet og dårligere pensjonsopptjening for fremtiden. Deltidsarbeid er en konsekvens av både strukturelle og kulturelle forhold, og frivillig og ufrivillig deltidsarbeid henger nøye sammen. 

For å sikre en god likestillingspolitikk er det behov for en helhetlig oversikt over hvilke likestillingsutfordringer gutter og menn møter gjennom livsløpet. Det er nedsatt et mannsutvalg som skal utrede likestillingsutfordringer menn møter og som bidrar til utenforskap og er til hinder for et likestilt samfunn.

Likestilling mellom ulike grupper i befolkningen

Rapporten Skeives levekår i Agder ble publisert i 2018. Rapporten peker på at det er levekårsutfordringer:

• Hver tredje av dem som svarte hadde hatt redusert arbeidsevne på grunn av dårlig psykisk helse det siste året.
• De fleste spurte opplever ikke å ha samme verdi som heterofile.
• Majoriteten av de spurte opplever ikke diskriminering, men 20 prosent av bifile menn har opplevd trusler som gjorde dem redde.

Likestillingsmonitor Agder

Likestillingsmonitor for Agder 2021 er laget i ett samarbeid mellom Senter for Likestilling ved Universitetet i Agder og NORCE Norwegian Research Centre. Likestillingsmonitoren skal vise status og måle endringer i praksis på ulike felt som har relevans for kjønnslikestilling.

Det er et ønske at likestillingsmonitoren skal bli et verktøy som kan bidra til debatt om tiltaksutvikling i regionen som gjør at Agder skal nå sine overordnede målsettinger på feltet. 

Likestillingsmonitor Agder for perioden 2017-2021

Oppsummering

På denne siden har vi løftet frem sentrale faktorer innen oppvekst og levekår. Inntekt, barnehage, utdanning, nærmiljø, arbeid og likestilling virker i et samspill, og det er ikke mulig å peke på enkeltområder som alene vil være tilstrekkelig for å bedre folkehelsa. Områdene griper inn i hverandre og påvirker hverandre. Det er derfor viktig å se dem i sammenheng.

Å sikre at alle barn og unge vokser opp med like muligheter vil være et viktig innsatsområde for å redusere sosial ulikhet. 

Barn som vokser opp i lavinntekt  har større risiko enn andre barn for å ha dårligere levekår og livskvalitet. Sammenlignet med andre barn skårer de i gjennomsnitt lavere på indi­katorer for fysisk og psykisk helse. Barnehagedeltakelsen er lavere for denne gruppen og de deltar i mindre grad i fritidsaktiviteter. 

Barn i lavinntektsfamilier gjør det i gjennomsnitt dårligere på skolen, færre fullfører videre­gående skole og færre tar universitetsutdannelse

Fullført og bestått videregående opplæring er en av de viktigste forutsetningene for å delta i arbeids- og samfunnslivet og for å unngå utenforskap både i dagens og i fremtidens samfunn. Utdanning og kvalifisering er også en viktig faktor for integrering. 

Arbeid er en av de viktigste påvirkningsfaktorene for helse.

Å sørge for likestilling og inkludering i samfunnet er sentralt for å løfte levekårene i hele befolkningen.