Helsetilstand

Den generelle helsen til nordmenn er god. De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men forbedringen har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Mesteparten skyldes bedre levekår og godt folkehelsearbeid, men også moderne medisinsk behandling har gitt viktige bidrag. De senere årene har imidlertid antall som lever med levevanerelaterte sykdommer og plager økt. 

 

Helsetilstand

Folkehelse handler om helsen i befolkningen og hvordan den er fordelt. Helsen påvirkes av både gener, miljø og bakenforliggende faktorer som for eksempel utdanningsnivå, økonomi og andre strukturelle faktorer i samfunnet. Helse, sykdom og levevaner varierer mellom kjønn, aldersgrupper og etnisitet.

For å kunne identifisere påvirkningsfaktorene er det nødvendig med god kunnskap om helseutfordringer og livskvalitet i befolkningen. Det finnes mange helsevariabler og sammen kan de gi en overordnet oversikt over helsetilstanden i befolkningen. 

 

Forventet levealder 

Forventet levealder ved fødsel i Agder er 83,7 år for kvinner og 79,7 år for menn for perioden 2007-2021, noe som er litt lavere enn for landet totalt. Det er stor variasjon i levealder når man ser nærmere på de kommunefordelte tallene. Kommunen med høyest forventet levealder for kvinner er Bykle med 86,3 år, mens høyest forventet levealder for menn er Lillesand med 81,2 år.  

 

Folkehelserapporten fra FHI 2022 viser at det er store sosiale helseforskjeller i Norge også i levealder. De med lengst utdanning lever i snitt 5-6 år lenger og har bedre helse enn de som har kortest utdanning.  Dette finner vi også i Agder. Forskjellen er størst blant menn. 

 

Egenvurdert helse

Ifølge Ungdataundersøkelsen oppgir 67 prosent av ungdomsskoleelevene i Agder at de er fornøyde med helsa, noe som er litt høyere enn tallet for landet.   

Folkehelseundersøkelsen fra Agder i 2023 viser at 70 prosent oppgir å ha god eller svært god allmennhelse. 

 

Dette er færre enn i 2015, da 75 prosent oppga det samme. 

De kommunene som i 2023 har høyest andel som oppgir å ha god eller svært god helse er Sirdal, Bykle og Flekkefjord. 

 

Sykdomsbyrde (Global burden of disease) 

Sykdomsbyrdeberegninger viser hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning i form av redusert livskvalitet og dødelighet.

Les mer om sykdomsbyrde og last ned rapport for Agder her: Senter for sykdomsbyrde - FHI

 

Ikke-smittsomme sykdommer

Hele 87% av vår sykdoms-byrde utgjøres av ikke smittsomme sykdommer, ofte forkortet til NCD (Noncommunicable diseases). Sykdommer som hører hjemme i denne sekkebetegnelsen er blant andre demens, de fleste krefttyper, diabetes og hjerte-karsykdom. Det er i stor grad er det de samme risikofaktorene som ligger bak disse sykdommene- ernæring, tobakk, inaktivitet og alkohol er de viktigste faktorene. Dette betyr at forebygging av demens, kreft og hjerteinfarkt handler om mange av de samme tiltakene.

Overvekt og fedme

Størstedelen av den voksne befolkninga har overvekt eller fedme. Agder ser ut til å ha høyere andel av befolkingen med overvekt og fedme enn i landet for øvrig (se figurer). 

Overvekt og fedme er en av de største folkehelseutfordringene i vestlige land. Som en risikofaktor for en rekke sykdommer, forårsaker overvekt og fedme store samfunnsøkonomiske konsekvenser knyttet til økt ressursbruk i helsevesenet, tapt verdiskaping i samfunnet og sykdom og død i befolkningen

Blant barn ser det ut til at den samlede andelen med overvekt og fedme har stabilisert seg. Til sammen har mellom 15 og 21 prosent av barn og ungdom (8-15 år) overvekt og fedme (om lag 1 av 6) . Andelen overvektige barn er 50 prosent høyere på landsbygda enn i byer. Prosentdelen med bukfedme følger det same mønsteret 

 

Analyser viser at den samfunnsøkonomiske verdien av tapte leveår og ikke-dødelig helsetap som kan tilskrives overvekt og fedme er beregnet til 132 milliarder kroner i 2022. Den samlede ressursbruken knyttet til helse- og omsorgstjenester som kan tilskrives overvekt og fedme var om lag 36 milliarder kroner i 2022. Det tilsvarer om lag 8 prosent av de totale kostnadene til helsetjenester i Norge. Det er viktig å presisere at mer enn 90 prosent av ressursbruken i helsevesenet er knyttet til behandling av sykdom som kan tilskrives overvekt eller fedme, og ikke vektreduserende behandling.

Konsekvenser, risikofaktorer og forebygging 

Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft . I tillegg forekommer  stigmatisering, psykiske plager og mistrivsel . Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. 

Overvekt og fedme blant barn og unge har sammenheng med flere helsekonsekvenser på både kort og lang sikt. Barn som har overvekt og fedme, har økt risiko for å ha overvekt og fedme som voksne. Å ha fedme som barn kan også føre til helsekonsekvenser som type 2-diabetes, astma, muskel og skjelettplager, risikofaktorer for hjerte- og karsykdom inkludert høyt blodtrykk og ugunstige fettstoffet i blodet, i tillegg til psykiske utfordringer.

Det er ingen klar KMI-grense for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende.

Forekomsten av fedme og overvekt varierer med utdanning og familieforhold, og det er store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper.

 

Fysisk aktivitet, særlig hverdagsaktivitet, har sunket, og vi har et energiinntak (kaloriinntak) som ikke er tilpasset dette. I en situasjon med redusert aktivitetsnivå og stor tilgang på energitette matvarer, er det lett å utvikle overvekt. Hos den enkelte personen vil også arvelige og psykiske faktorer spille en rolle.

Barn og unge er spesielt prisgitt hvordan omgivelsene, f.eks. familien, barnehagen, skolen og nærmiljøet, legg til rette for et sunt kosthold og fysisk aktivitet. 

Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning. Tiltak på samfunnsnivå kan nå flere og være mer effektive enn kun å appellere til enkeltpersoner om å holde vekten under kontroll.

Les mer på FHI sine nettsider 

 

Overvekt og fedme, kvinner (FHI)

Overvekt blant gravide ved første svangerskapskontroll kan være en indikator på overvekt i befolkningen. Tallene på overvekt blant gravide brukes derfor i denne sammenhengen til å gi informasjon om overvekt generelt i befolkningen, ettersom det er begrenset med data på dette området. 

 

40 % av alle fødende kvinner med høyde- og vektopplysninger fra første svangerskapskontroll i Agder har overvekt inkludert fedme (2020-2022). Dette er en økning på 7% siden 2014-2016 og høyere enn for landet som helhet (39%).

Overvekt og fedme, sesjon

22% av kvinnene og 26 % av mennene i Agder oppgir å ha overvekt eller fedme ved første sesjon. Dette er høyere enn tall for landet som helhet ( hhv. 20% og 23 %). 

 

Diabetes

Diabetes er en av de vanligste folkesykdommene, men det er vanskelig å beregne nøyaktig hvor mange som har diabetes i Norge. Stadig flere lever med diabetes. Antall nye brukere av blodsukkersenkende legemidler har økt de siste årene, til en topp i 2020.Type 2-diabetes er betydelig hyppigere enn type 1-diabetes i befolkningen. Ca. 90 prosent er type 2-diabetes, men type 1-diabetes er den vanligste formen for diabetes blant barn og ungdom. 

Svangerskapsdiabetes defineres som forhøyet blodsukker som først oppdages i svangerskapet, vanligvis i uke 24-28. Kriteriene for svangerskapsdiabetes har endret seg de siste årene. Tall på forekomst av svangerskapsdiabetes er avhengige av hvilke diagnostiske kriterier som brukes og i hvilken grad screening gjennomføres i praksis. 

 

Forekomsten av diabetes i svangerskapet har økt i Norge de siste tiårene. Data fra Medisinsk fødselsregister har vist en økning i prevalens av svangerskapsdiabetes fra 0,8 % i 2000 til 5 % i 2017.

Diabetes er forbundet med alvorlige komplikasjoner inkludert hjerte- og karsykdommer, og bidrar vesentlig til sykdomsbyrden i Norge og resten av verden. I Agder er det en økning i bruk av legemidler til behandling av diabetes type 2

Type 2-diabetes er vanligere i grupper med lav utdanning enn i grupper med høyere utdanning. Totalt er det flere menn enn kvinner som har diabetes. Personer fra Sør-Asia og Afrika har høyere risiko for type 2-diabetes enn andre grupper i befolkningen.

Risikofaktorer og forebygging

Type 1-diabetes kan foreløpig ikke forebygges. Dersom antall nye, årlige tilfeller av diabetes skal kunne reduseres, må tiltak derfor rettes mot de viktigste påvirkbare risikofaktorene for type 2-diabetes. Bedre kosthold, mosjon og vektreduksjon redusere antall nye tilfeller av type 2-diabetes.

Både type 1- og type 2-diabetes skyldes til en viss grad arvelige faktorer, men arv alene er sjelden nok til å utvikle diabetes. Et unntak er sjeldne genetiske former. Foreløpig vet vi svært lite om påvirkbare risikofaktorer for type 1-diabetes.

Blant de viktigste påvirkbare risikofaktorene for type 2-diabetes er:

  • overvekt og fedme
  • fysisk inaktivitet
  • kosthold
  • røyking

 

Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag viser at personer med kroppsmasseindeks (KMI) rundt 30, som tilsvarer fedme, hadde mer enn 20 ganger høyere risiko for å utvikle type 2-diabetes i løpet av en 11-års periode sammenlignet med «normalvektige» med kroppsmasseindeks på cirka 22. Stor midjeomkrets («bukfedme») er forbundet med spesielt høy risiko for type 2-diabetes. Personer med type 1- og type 2-diabetes har økt dødelighet og risiko for senkomplikasjoner fra hjerte- og karsystemet, nyrer, øyne og nerver. Svangerskapsdiabetes er forbudet med økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet for mor og barn.

Sykdomsbyrdeberegninger viser at diabetes utgjør en vesentlig del av sykdomsbyrden globalt og i Norge. Diabetes er ofte underrapportert på dødsmeldingen slik at dødsårsaksstatistikken som oftest gir misvisende informasjon.

Les mer på FHI sine nettsider

 

Kreft

Kreft er en fellesbetegnelse for sykdommer med ukontrollert celledeling. Kreftceller kan spres til andre deler av kroppen via blod og lymfesystem. Sykdomsforløp, overlevelse og behandling varierer mellom de ulike kreftsykdommene. Siden 2017 har kreft (ondartede svulster) vært den vanligste dødsårsaken i Norge.

Det har vært en økning i nye tilfeller av kreft. Agder har en høyere forekomst av kreft enn landet for øvrig. Lungekreft er den kreftformen nasjonalt som tar flest liv blant kvinner og menn sammenlagt. 

Menn har høyere risiko for de fleste kreftformene. Testikkelkreft og livmorhalskreft er blant de få kreftformene som opptrer hyppigst i yngre aldersgrupper.

Det har vært en klar økning i antall nye tilfeller av melanom (føflekkreft) de siste 10–20 årene. 

Fram til 2040 ventes det en ytterligere økning i antall krefttilfeller, i hovedsak som følge av økende befolkning og økt levealder.

Risikoen for alle kreftformer samlet sett er doblet fra 1950-tallet frem til i dag. Norge har hatt en dobling i ratene for tykk- og endetarmskreft fra 1970-tallet og frem til i dag. 

 

Selv om kreftrisikoen har økt, har dødeligheten av kreft samlet sett vært relativt stabil de siste tiårene, og det er kun det siste tiåret det kan ses en liten nedgang i dødelighetsratene.

Kosthold, inaktivitet, overdreven sol-eksponering og røyke- og alkoholvaner er viktige faktorer som har betydning for kreftforekomsten. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. En endring i befolkningens levevaner har derfor et stort potensialt til å redusere risikoen for å utvikle kreft.

Både for kvinner og menn er det påvist klare forskjeller i kreftrisiko på tvers av ulike utdanningsgrupper. For menn er det også påvist forskjeller på tvers av inntektskategorier.

Det er også påvist forskjeller i overlevelse etter kreft på tvers av utdannings- og inntektsnivå. Dette skyldes at det er sosial ulikhet i helseadferd og eksponering for risikofaktorer.

Kilde: Kreft - FHI

Rapport nedenfor viser nye tilfeller av kreft for alle kommuner i Agder, fylket og landet.

 

Muskel- og skjelettplager

Muskel- og skjelettplager er blant de viktigste årsakene til redusert helse og nedsatt livskvalitet, og er en dominerende årsak til sykefravær og nedsatt arbeidsevne/uførhet.

Den vanligste typen sykdommer og plager er knyttet til ryggen. Ryggsmerter rammer et bredt spekter av mennesker i ulike aldersgrupper, og er den typen som koster samfunnet mest. Leddsykdommen artrose er den revmatiske sykdommen som øker mest. Den rammer både middelaldrende og eldre.

Rygg- og nakkesmerter kan føre til store helseplager og redusert livskvalitet. Tall fra sykdomsbyrdestudien i Norge i 2019 viser at korsrygg- og nakkesmerter er den største enkeltstående årsaken til ikke-dødelig helsetap i Norge.

Rygg og nakkesmerter fører til store samfunnskostnader i form av behandlinger i primær- og spesialisthelsetjenesten og indirekte kostnader som sykefravær og nedsatt arbeidsproduktivitet. 

Risikofaktorer for smerter i rygg og nakke er sammensatte. Systematiske kunnskapsoppsummeringer har funnet at overvekt og fedme er assosiert med korsryggsmerter. 

 

Stressende arbeidsliv øker risikoen for utvikling av nakke- og skuldersmerter.

Tiltak som øker fysisk aktivitet, med og uten spesifikk opplæring om å beskytte korsryggen, har vist seg å være effektive for å forebygge korsryggsmerter. I tillegg er det studier som tyder på at ungdom som er moderat fysisk aktive eller driver med utholdenhetsidrett, har mindre nakke- og korsryggsmerter enn andre ungdommer.

Det er mye som tyder på at barn som har muskel- og skjelettplager under oppveksten, har økt risiko for å ha slike plager også som voksne. Forebyggings arbeidet bør derfor begynne i ung alder.

Les mer på FHI sine nettsider

Både når vi ser helle befolkningen under et (0-74 år) og når vi ser på aldersgruppen15-24 år,ser vi at forekomsten av muskel- og skjelettplager er høyere i Agder enn i landet som helhet. Kvinner har høyere forekomst av muskel- og skjelettplager enn menn.

 

Livskvalitet og psykisk helse

Livskvalitet

Livskvalitet deles ofte inn i to dimensjoner:

Den subjektive livskvaliteten handler om hvordan livet oppleves for den enkelte. Den omfatter både vurderinger av livet (for eksempel livstilfredshet) og av fungering i det daglige (for eksempel opplevelse av mestring og mening) samt positive og negative følelser (som glede og tristhet). 

Den objektive livskvaliteten handler om sentrale sider ved livssituasjonen – som frihet, trygghet, helse, fellesskap og selvutvikling. 

Livskvalitet, Ungdata

24 % av de som har svart på ungdata, oppgir at de har høy livskvalitet. Det er en høyere andel gutter enn jenter som oppgir å ha høy livskvalitet i Agder. 

Indikatoren følger en sosial gradient, det vil si at det er flere av ungdommene som kommer fra familier med høy sosioøkonomisk status (SØS) som oppgir å ha høy livskvalitet. Sosioøkonomisk status er målt ut ifra spørsmål om familiens ressurser, blant annet foreldrenes utdanning, og materielle goder de eier og har tilgang til. 

Livskvalitet påvirkes av en rekke faktorer, som sosial støtte, deltakelse, relasjoner etc. 

 

Ensomhet, Ungdata

Ensomhet er en risikofaktor når det gjelder fysisk og psykisk helse. Ensomhet kan forringe livskvaliteten, påvirke menneskers opplevelse av mestring og medføre risiko for dårligere helse. Ensomhet er en subjektiv følelse, og er ikke nødvendigvis det samme som at man ikke har noen å være sammen med. 

 

Personer med lite sosialt nettverk eller som ofte er alene, har gjerne større risiko for å føle seg ensomme. For å måle ensomhet i Ungdata, blir ungdommene spurt om hvor ofte siste uka de har vært plaget av å ha følt seg ensom. Omtrent ¼ oppgir at de har vært plaget av ensomhet siste uka.

 

Ensomhet, Folkehelseundersøkelsen

Ensomhet kan forringe livskvaliteten, i tillegg til å påvirke menneskers opplevelse av mestring og medføre risiko for dårligere helse. Ensomhet er en subjektiv følelse, og er ikke nødvendigvis det samme som at man ikke har noen å være sammen med, men personer med lite sosialt nettverk eller som ofte er alene, har gjerne større risiko for å føle seg ensomme. 

 

Det har vært en økning i andelen som oppgir at de har opplevd ensomhet i perioden fra 2019 til 2023. I 2019 var andelen for Agder 11 prosent, mens den i 2023 har økt til 13 prosent.

Det er store forskjeller mellom kommunene og dobbelt så mange rapporterer at de har opplevd ensomhet i Åmli sammenlignet med Sirdal i 2023.

 

Psykiske plager og lidelser

Når vi snakker om psykisk uhelse, skiller vi mellom psykiske plager og psykiske lidelser.

Psykiske plager beskriver plager som for eksempel engstelse, nedstemthet og uro. Psykiske plager er noe alle vil kjenne på regelmessig gjennom livet, ofte knyttet til hendelser og erfaringer. Plagene kan gi ulik grad av symptombelastning, fra lette til sterkere plager, uten at det karakteriseres som en lidelse.

Begrepet psykiske lidelser blir først brukt når symptombelastningen er stor, varer over tid og er av en slik karakter at kriteriene for en klinisk diagnose er oppfylt. Psykiske lidelser omfatter ulike diagnoser, som angst, depresjon, ADHD, schizofreni og bipolar lidelse, med ulike symptomer. 

 

Ved psykiske lidelser foreligger det som oftest et uttalt tap av funksjon, for eksempel i forhold til jobb, skole og familie.

Mange vil oppleve å ha betydelige psykiske plager i kortere eller lengre perioder, uten at dette nødvendigvis vil kreve oppfølging i helsetjenestene.  Men for noen kan psykiske plager være symptomer på psykisk lidelse, eller utvikle seg til en psykisk lidelse.

Statistikk på bruk av primærhelsetjenesten kan gi informasjon om helsetilstand og utbredelse av sykdom i befolkningen .Figuren viser Antall unike personer i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år og skiller mellom psykiske plager og psykiske lidelser. 

 

Psykiske plager, Ungdata

26 prosent av elevene i ungdomsskole og 31 prosent av elevene i videregående skole oppgir at de ganske ofte eller veldig ofte har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert sist uke. Dette skiller seg ikke fra landet som helhet. 

Det har vært en økning i forekomst av psykiske plager de siste årene, og jentene oppgir å være mer plaget enn guttene. 

 

Det er sosial ulikhet i forekomst av psykiske plager hos ungdom, hvor de som kommer fra familier med høy sosioøkonomisk bakgrunn i mindre grad er plaget enn de som kommer fra familier med lav sosioøkonomisk bakgrunn.

 

Psykiske plager, Folkehelseundersøkelsen

I Agder var det 17 prosent av innbyggerne som rapporterer om psykiske helseplager i 2023. Dette er en økning på hele åtte prosentpoeng siden måling i 2015. 

Psykiske plager måles ut i fra fem spørsmål som omhandler opplevelse av nervøsitet og indre uro, stadig redsel og engstelse, følelse av håpløshet med tanke på fremtiden, nedtrykthet og tungsinn samt bekymringer eller urolighet i løpet av den siste uken.

 

Kriteriet for psykiske helseplager er å være mye plaget på minst to av de fem faktorene.     

Andelen varierer mye mellom de ulike kommunene, men felles for de aller fleste er at andelen har økt i perioden fra 2015 til 2023.  

Les mer på FHI sine nettsider

 

Demens

Demens er fellesbetegnelsen på flere hjernesykdommer som medfører kognitiv svikt og andre funksjonstap som påvirker evnen til å klare seg selv i dagliglivet. Den mest vanlige årsaken til demens er Alzheimers sykdom (60-70 prosent). Demens er ikke en del av normal aldring, selv om aller fleste demenstilfellene er knyttet til høy alder. Demens kan også forekomme for yngre personer, men er mer sjelden. Demens utvikler seg langsomt over tid og kan ikke kureres. Flere kvinner enn menn blir rammet av demens.

Dersom aldersspesifikk forekomst ikke forandrer seg, vil økningen i forventet levealder i Norge medføre at antallet personer med demens mer enn dobles fra 2020 til 2050 i Norge, og firedobles mot år 2100.

 

Alder og gener spiller en vesentlig rolle for utvikling av demens, men man antar at så mye som 40 prosent av all demens kunne vært unngått med fokus på beskyttende faktorer.

Beskyttende faktorer for en stor del de samme som for hjerte- og karsykdommer, kreft og de andre ikke- smittsomme sykdommene (NCD): fysisk aktivitet, ikke-røyking, god kontroll på  blodtrykket, lite eller ingen alkohol og sunt kosthold. Sosial aktivitet beskytter. Diabetes, lav utdanning, fedme, nedsatt hørsel, depresjon, høyt alkoholforbruk, hodeskader og luftforurensing er risikofaktorer.

Forekomst

Befolkningen i Agder er yngre enn gjennomsnittet i Norge, og fylket har derfor også en lavere andel med demens. Andelen med demens er 1.86 % i Agder, mens gjennomsnittet for Norge er 1.88 % i 2020. 

Finn din kommune her: demenskartet.no: Aldersfordelte tall på antall personer med demens for 2020 og fremskrivninger til og med 2050. 

Demenskart for Agder. Fargeskala med mørkere farge for høyere forekomst. - Klikk for stort bilde

 

Tannhelse

Tall fra Norgeshelsa statistikkbank, viser at andelen av undersøkte 5-åringer uten hull i tennene var 79 prosent i Agder, men tilsvarende tall for Norge var 82 prosent. 

Tall fra folkehelseundersøkelsen viser at blant voksne er det litt flere som sier at de har god eller svært god tannhelse enn allmennhelse i fylket (74,5 prosent). 

Dette er omtrent like mange som i landet ellers, men noen flere enn i de nordligste fylkene. Det er små forskjeller mellom kommunene, og kvinner har bedre tannhelse enn menn.

 

Den offentlige tannhelsetjenesten overvåker tannhelsen i den unge befolkning gjennom systematiske registreringer av antall nye hull, tannflater med fyllinger og tapte tenner (DMFT). Registreringene gir et grovt mål på utviklingen i tannhelsen over flere år, og gir mulighet for å sammenligne tannhelsen innenfor kommuner, fylker og gjennomsnitt for landet. Tannhelsen blant barn og unge i Agder har hatt en positiv utvikling, som resten av landet. 

 

Oppsummering

Helsevariabler kan gi et inntrykk av hvordan befolkningens helse er, men årsakene til et helseutfall er sammensatte. Konsekvenser av sykdommer og plager kan være nedsatt arbeidsevne, sykefravær, og nedsatt livskvalitet.  Sykdom har konsekvenser både for individet og samfunnet. 

Ikke-smittsomme sykdommer er de viktigste årsakene til sykdomsbyrde og død i befolkningen i Norge i dag. De samme helseutfordringene vil i stor grad bestå også i 2050 og andel eldre i befolkningen er fremskrevet å fortsette å øke. Ved høy alder vil kreft, demens, fallulykker, ernæringssykdommer og infeksjoner bli viktigere årsaker til dødelighet og sykelighet. 

 

FHI skriver i notat fra 2019 at risikofaktorer og årsaker til sykdom og for tidlig død i dag i Norge er tobakk, alkohol, usunt kosthold, inaktivitet, muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser, selvmord, narkotika, ulykker og luftforurensning.

En av de store folkehelseutfordringene i Norge er sosial ulikhet i helse og dette gjelder også for Agder. Det er systematiske ulikheter i helse mellom ulike grupper knyttet til utdanning og inntekt i befolkningen. Grupper med høyere inntekt og utdanning har bedre helse enn grupper med lavere inntekt og utdanning. Det er viktig med kunnskap om de sosiale ulikhetene og hvordan helseutfall knyttet til disse fordeler seg i grupper i befolkningen. Disse sosiale ulikhetene er mulig å gjøre noe med. Befolkningsrettede strategier og tiltak kan bidra til å bryte negative sosiale mønstre knyttet til ulikhetene.