Kompetansebehov

Endringer i samfunnet og arbeidslivet skjer raskt. Fremtidige satsinger må bygge på samfunnstrender og kunnskap om dagens og morgendagens arbeidsliv. Denne siden er delt i to; først fem indikatorer om kompetanse i videregående opplæring. Deretter ulike rapporter og analyser om arbeidsmarkedets kompetansebehov.

Inkludert på siden

Regional kompetansepolitikk

Fylkeskommunene er tillagt ansvaret for en regional kompetansepolitikk. Et velutviklet system for utvikling og bruk av regionalt kunnskapsgrunnlag er helt avgjørende for en treffsikker kompetansepolitikk.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har utarbeidet egne nettsider med regionale kompetanseindikatorer.

Indikatorene er fordelt på fem tema: arbeidsstyrken, arbeidsmarked, formell kompetanse, etter- og videreutdanning, tilknytning til arbeidslivet.

Lenke til forside: Regionale kompetanseindikatorer

Antall elever VGO

Rapport viser oversikt over antall elever i skolen fordelt på trinn, utdanningsprogram, programområder (Vg2 og Vg3), skoler og fylker. Flervalg på skoler gir mulighet for inndeling i skoleregioner.

Fag- og yrkesopplæring

Arbeidslivet har behov for fagarbeidere. Lærlinger er en viktig arbeidskraftressurs og rekrutteringsarena for mange bedrifter. Søkere må få lærekontrakt og de må komme ut med fag-/svennebrev eller kompetansebevis. Mange tar fagbrevet gjennom fagbrev på jobb eller som praksiskandidat.

Antall nye lærlinger i Agder har økt kraftig de to siste årene. Et rekordhøyt antall personer fikk fag- eller svennebrev i 2022.

Du kan lese mer om resultater innenfor fag- og yrkesopplæringen her: Historisk høgt antal lærekontraktar (udir.no)

Løpende lærekontrakter

Rapporten viser antall løpende kontrakter fordelt på utdanningsprogram og lærefag.

Merk at noen lærefag har byttet utdanningsprogram i forbindelse med innføring av nye læreplaner, gjeldende fra 2022 i fag- og yrkesopplæringen.

F.eks har frisørfag byttet fra design og håndverk til frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign.

Antall nye lærlinger

Rapporten viser antall nye kontrakter fordelt på utdanningsprogram og lærefag.

Merk at noen lærefag har byttet utdanningsprogram i forbindelse med innføring av nye læreplaner, gjeldende fra 2022 i fag- og yrkesopplæringen.

F.eks har frisørfag byttet fra design og håndverk til frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign.

Fag- og svennebrev

Rapporten viser antall personer som har oppnådd fag- eller svennebrev fordelt på utdanningsprogram og programområder.

Drivere for kompetanse

Beskrivelse av drivere for kompetanse er førende for arbeidet med kompetanseindikatorer. Fire forhold trekkes frem som de viktigste drivere som utløser behov for omstilling og ny kompetanse:

digitalisering/teknologisk utvikling
«det grønne skiftet»
demografi
en usikker internasjonal økonomi og konjunktur utvikling

Utfordringer og muligheter

Med utgangspunkt i de sentrale driverne og utfordringene dette gir for kompetansepolitikken peker det seg ut fem tema for å belyse status for kompetanseutfordringer og muligheter:

Arbeidsstyrken
Arbeidsmarked
Tilgang på formell kompetanse
Behov for etter- og videreutdanning
Svak tilknytning til arbeidslivet

Regionale kompetanseindikatorer

Et velutviklet system for utvikling og bruk av regionalt kunnskapsgrunnlag er helt avgjørende for en treffsikker kompetansepolitikk. Fylkeskommunenes nettverk for regional kompetansepolitikk tok initiativ til å opprette en arbeidsgruppe for å styrke fylkenes kunnskapsgrunnlagsarbeid. Arbeidet er forankret i KS kollegiene og støttes økonomisk av Kommunal og distrikts-departementet (KDD).

Arbeidsgruppes mandat var å foreslå et sett med noen utvalgte indikatorer som alle fylkeskommunene kan anvende for å beskrive tilstanden i det enkelte fylke og som kan gi en samlet oversikt. Indikatorene skal dekke nasjonale og regionale behov.

Arbeidet skal også avklare behov for koordinering mellom fylkeskommunene og sentrale myndigheter.

Arbeidsgruppen fremmet forslag om indikatorer for Fylkeskommunekollegiet i august 2022, og det ble vedtatt av kollegiet en anbefaling at alle fylkeskommunene skal anvende indikatorsettet.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har utarbeidet en interaktiv løsning for fremstilling av indikatorsettet som er inkludert i rapporten.

Indikatorene er fordelt på fem tema: arbeidsstyrken, arbeidsmarked, formell kompetanse, etter- og videreutdanning, tilknytning til arbeidslivet.

Regionale kompetanseindikatorer

Rapport med kompetanseindikatorer

Bedriftsundersøkelsen fra NAV

NAVs bedriftsundersøkelse ser på hvilke forventninger bedriftene har i forhold til sysselsettingsutviklingen det kommende året, om bedriftene har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene og om dette skyldes for få kvalifiserte søkere på stillingene. På bakgrunn av disse svarene estimeres en mangel på arbeidskraft for landet som helhet, for ulike regioner, samt enkeltnæringer og for ulike yrker.

Bedriftsundersøkelsen - Norge

Bedriftsundersøkelsen - Agder

Hovedfunn, Agder, 2024

Bedriftene melder om behov for 2 085 nye ansatte. (780 færre enn i fjor)
16 prosent av bedriftene forventer flere ansatte i løpet av året.
11 prosent av bedriftene forventer nedgang i bemanningen i løpet av året.
16 prosent med flere ansatte minus 11 prosent med færre ansatte gir en nettoforventning på 5 prosent bedrifter som forventer flere ansatte om ett år

Resultater fra bedriftsundersøkelsen - 2024

Kompetansebarometer NHO

Rapportene presenterer resultater fra NHOs kompetansebarometer. Dette er en kartlegging av kompetansebehovene i NHOs medlemsbedrifter, og har blitt gjennomført årlig siden 2014. Rapportene viser NHO-bedriftenes kompetansebehov etter fagområder, utdanningsnivåer, typer yrkesfag, fagskoleretninger og behovet for ingeniører.

Hensikten er å ta pulsen på NHOs medlemsbedrifters behov for ulike kompetanser, samt å undersøke trender og utviklinger – snarere enn å lage framskrivninger av utdanningsbehov og yrke.

Kompetansebarometer NHO 2022

Kompetansebarometer NHO 2021

KS arbeidsgivermonitor

Kommunesektorens arbeidsgivermonitor er en statistikkpublikasjon som beskriver utviklingen og tilstanden på aktuelle arbeidslivstema i sektoren. Monitoren har også nøkkeltall for hver enkelt kommune og fylkeskommune.

Relevante lenker

KS arbeidsgivermonitor

Status Kommune 2023: Der folk bor

KS - Norge i tall

Kompetansebehovsutvalget

Kompetansebehovsutvalget (KBU) består av 18 ressurspersoner og ledes av Steinar Holden, Universitetet i Oslo. Formålet er å frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov både nasjonalt og regionalt.

Kompetansebehovsutvalget er organisert som en del av Kompetanse Norge, som er et direktorat under Kunnskapsdepartementet.

Rapporter:

NOU 2018:2. Fremtidige kompetansebehov I - Kunnskapsgrunnlaget

NOU 2019:2. Fremtidige kompetansebehov II - Utfordringer for kompetansepolitikken

NOU 2020:2. Fremtidige kompetansebehov III - Læring og kompetanse i alle ledd

Fremtidig kompetansebehov

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (hkdir) har laget rapport høsten 2022 som er en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget utarbeidet av Kompetansebehovsutvalget i 2018 - NOU 2018:2. Fremtidige kompetansebehov I - Kunnskapsgrunnlaget. Dette er på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Rapporten fra hkdir beskriver situasjonen på arbeidsmarkedet fra og med starten av pandemien i 2020 og til og med høsten 2022. Temaet for rapporten er kompetanse og ferdigheter, læring i arbeidslivet, kompetansebehov på kort og lang sikt og utenforskap og mistilpasning.

Fremtidige kompetansebehov - et oppdatert kunnskapsgrunnlag

Utsyn over kompetansebehovet i Norge

Målet med meldingen er å bidra til høy sysselsetting og til å dekke de viktigste kompetansebehovene i arbeids- og samfunnslivet.

Meldingen peker på de viktigste kompetansebehovene framover og redegjør for regjeringens tiltak.

Meld. St. 14 (2022-2023) - Utsyn over kompetansebehovet i Norge

Kompetansebehov i batteriindustrien

Våren 2021 satte Norsk Industri i gang et prosjekt som skulle kartlegge og analysere kompetansebehov forbundet med en storskala satsing på batteriindustri i Norge. Norsk Industri har ledet arbeidet, i samarbeid med LO og Prosess21.

Nettside hos Norsk Industri

Rapporter

Framskrivning av tilbud og etterspørsel etter utdanning

I årene frem mot 2050 kan etterspørselen etter arbeidskraft i flere yrker overstige tilbudet. Dersom utviklingen fortsetter som i dag, vil arbeidslivet mangle fagarbeidere og sykepleiere. Samtidig er det forventet en økning i antall arbeidstakere med høyere utdanning, noe som kan føre til overskudd av kompetanse i enkelte fagfelt. Framskrivingene fra SSB gir et viktig grunnlag for å iverksette tiltak som kan dempe fremtidige skjevheter i arbeidsmarkedet.

Rapport "Framskriving av tilbud av og etterspørsel etter utdanning mot 2050

Rekruttere og beholde kompetanse på Agder

Prosjektet RECRUIT har vært ledet av Agdering og adresserer Agder-regionens utfordringer med å tiltrekke og beholde nødvendig arbeidskraft. Det fokuseres på å fremme samarbeid på tvers av sektorer for å utvikle helhetlige strategier som styrker Agders attraktivitet for både nasjonal og internasjonal arbeidskraft, med fokus på rekruttering, integrering og fastholdelse av kompetanse over tid.

Prosjektet legger til grunn kvalitative intervjuer, registeranalyser og samskapende workshoper med regionale aktører for å kartlegge mobilitetsmønstre, eksisterende tiltak, og utforske nye løsninger som involverer innovasjon, fellesskapsbygging og tverrsektorielt samarbeid.

RECRUIT: Resultater fra forprosjekt om tiltak for å rekruttere og beholde kompetanse på Agder

Regionenes arbeidskraftløft

I et regionalt samarbeid over hele landet går NHO og NAV sammen om over 100 tiltak for å øke tilgangen på kompetent arbeidskraft og få flere i jobb.

6 av 10 NHO-bedrifter et udekket behov for kompetanse. Samtidig viser tall fra Nav at 685 000 personer i Norge mellom 20 og 66 år står utenfor arbeid eller utdanning.

Derfor har Nav og NHO gått sammen om det de kaller et «arbeidskraftløft». Her samles bedrifter, myndigheter og andre parter i ti regioner for å jobbe for nok kompetanse til fremtidens arbeidsliv.

Rapport “Regionenes arbeidskraftsløft”