Grunnskole

Norge har et høyt utdanningsnivå sammenliknet med de fleste andre land. Alle barn i Norge har plikt til å gå 10-årig grunnskole, og nesten alle går direkte til videregående opplæring. 

Elevtall grunnskolen

I skoleåret 2023–2024 var det 637 000 elever i grunnskolen. De siste ti årene har elevtallet vært nokså stabilt på nasjonalt nivå, men det er store regionale forskjeller. I Agder har elevtallet økt med nærmere 2000 elever siden 2012-13.

 

Tendensen går mot færre og større skoler i Norge. Det var 2 712 grunnskoler i Norge skoleåret 2023–2024, og det er nærmere 300 færre enn i 2011-2012. 

Skoleåret 2023–2024 var det i gjennomsnitt 235 elever per skole; 30 flere enn det var i 2011-2012.

 

Grunnskolepoeng

Det er en sterk sammenheng mellom grunnskolepoeng og sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Grunnskolepoeng er samlet poengsum beregnet ut fra alle standpunkt- og eksamenskarakterene på vitnemålet, og danner grunnlaget for opptak til videregående skole.  

Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnskolen.

 

Skoleårene 2019-20 til og med 2021-22 ble alle eksamener for elever i grunnskolen avlyst. Grunnskolepoengene for disse skoleårene er kun basert på standpunktkarakterer. 

Agder har lavest grunnskolepoeng i landet, og er det eneste fylket med lavere grunnskolepoeng enn før pandemien.

Les mer om Utdanningsdirektoratets analyse av grunnskolepoeng. Høyt karaktersnitt også for årets avgangskull (udir.no) 

 

Læringsmiljø

Det nasjonale ambisjonsnivået for læringsmiljø er høyt. Opplæringsloven § 9 A-2 slår fast at "Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring". Et godt skolemiljø er viktig for elevenes læring. I elevundersøkelsen får elevene si sin mening om læring og trivsel i skolen. Svarene brukes av skolen, kommunen, fylkeskommunen og staten for å gjøre skolen bedre.  

Læringsmiljøindeksene har skala 1 til 5. Skoleresultater kan være prikket av personvernhensyn.

 

Resultatene i Agder er på landssnittet eller bedre for 7. trinn, og på landssnittet eller under for 10. trinn. 

Resultatene er hentet fra Utdanningsdirektoratet statistikkportal.

Les mer om Utdanningsdirektoratets analyse av elevundersøkelsen. Høy trivsel og godt læringsmiljø, men flere forteller om mobbing og lav motivasjon (udir.no) 

 

Nasjonale prøver

Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet.

Resultatene på nasjonale prøver måles i mestringsnivåer. 

  • 5. trinn har 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er inkludert i rapport nedenfor. 
  • 8. og 9. trinn har 5 mestringsnivåer, hvor summen av andel elever på mestringsnivå 1 og 2 er inkludert i rapporten nedenfor.

 

Agder har flere elever på de laveste mestringsnivåene enn nasjonalt snitt.

Merk at for 9. trinn måles endring fra 8. trinn, slik at det kan forventes en reduksjon i andelen på de to laveste mestringsnivå. 

Fra 2022 startet måling av utvikling over tid på nytt for alle prøvene, slik at det ikke er mulig å sammenlikne resultater tilbake i tid.

 

Skolebidragsindikatorene

Skolebidragsindikatorene skal gi en indikasjon på hva skolens innsats har å si for elevenes læringsresultater. Indikatorene skal brukes i det lokale arbeidet med skoler, og må sees i sammenheng med annen informasjon om skolen. Dersom skolens bidrag er likt med landsgjennomsnittet, er skolebidraget lik null. 

En positiv verdi indikerer at skolen bidrar mer enn landssnittet, mens en negativ verdi indikerer at skolen bidrar mindre enn landssnittet. Merk at det knyttes noe grad av usikkerhet til tallene, spesielt i forhold til små skoler.

Skolebidraget i Agder er under nasjonalt resultat.

Les mer om skolebidragsindikatorene på nettside til Udir. 

 

Spesialundervisning

Spesialundervisning må ses i sammenheng med prinsippet om tilpasset opplæring, som omfatter både den ordinære opplæringen og spesialundervisning. Skolens evne til å gi elevene opplæring som ivaretar deres faglige og sosiale utvikling innenfor rammen av ordinær opplæring, er med på å avgjøre behovet for spesialundervisning.

Spesialundervisning skal ivareta muligheter elevene skal ha til å nå realistiske mål dersom det ikke lar seg gjøre innenfor ordinær opplæring.

 

Derfor er det viktig at skolen bevisst bruker det handlingsrommet som ordinær opplæring gir, før eleven meldes til PP-tjenesten for vurdering om behov for spesialundervisning.

Elevens lærevansker kan ha årsak i individuelle forhold, forhold i læringsmiljøet og/eller mangelfull tilrettelagt opplæring.

Rapport nedenfor for kommuner i Agder, fylker og landet viser andel elever i kommunale og private grunnskoler som får spesialundervisning.