Kompetansestrategi

Regionale kompetanseindikatorer

Den nasjonale rapporten “Regionale kompetanseindikatorer - Kunnskapsgrunnlag for regional kompetansepolitikk, august 2022” foreslår et sett med indikatorer som kan brukes av fylkene for opparbeiding av kunnskapsgrunnlag for regional kompetansepolitikk.  Det er fem hovedkategorier i rapporten: Arbeidsstyrken, arbeidsmarked, tilgang på formell kompetanse, behov for mer etter- og videreutdanning og svak tilknytning til arbeidslivet.

Indikatorsettet er ikke tenkt som utfyllende, men som et felles utgangspunkt for fylkenes analyser av utfordringer og muligheter innen kompetansefeltet. I tillegg må det enkelte fylke utarbeide regionale indikatorer og analyser som er tilpasset det enkelte fylkes behov og regionale særtrekk. Del to av dette kunnskapsgrunnlaget - “Regional status” - skal dekke dette. 

Arbeidsstyrken

Arbeidsstyrkens størrelse i forhold til befolkningen forteller oss mye om robustheten i arbeidsmarkedet. Med tanke på den pågående og akselererende eldrebølgen, er også andelen av befolkningen som er i arbeidsaktuell alder en viktig størrelse. 

Deltakelse i arbeidslivet

Aldergruppen som utgjør den største delen av arbeidsstyrken er befolkningen mellom 20-66 år. I Agder er 59,6 prosent av befolkningen i arbeidsaktuell alder per 2023, mens det nasjonale gjennomsnittet er 61,1 prosent. Agder har, som ellers i landet, en stadig lavere andel i arbeidsaktuell alder (20-66 år) og en høyere andel eldre. Denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer.

Per 2023 var 59,9 prosent av Agders befolkning en del av arbeidsstyrken. Dette er den delen av befolkningen over 15 år som er i arbeid eller aktivt tilbyr sin arbeidskraft og kompetanse inn i arbeidsmarkedet. Dette er betydelig lavere enn det nasjonale gjennomsnittet på 62,9 prosent. 

Sysselsetting deltid 

I tillegg har Agder den høyeste andelen kvinner som jobber deltid i landet.  Imidlertid er andelen kvinner som jobber deltid i Agder redusert fra 54,6 prosent i 2015 til 43,9 prosent i 2023. Landsgjennomsnittet var i 2023 på 34,3 prosent. 

Tall for 2023 viser at det er store regionale forskjeller, men alle kommunene på Agder (unntatt Bykle) har vesentlig høyere deltidsandel blant kvinner enn landsgjennomsnittet.

Rapport deltid

100 prosent stilling

Blant de sysselsatte i Agder hadde 66 prosent en 100 prosent stilling i 2024, noe som er betydelig lavere enn den nasjonale andelen på 72 prosent. Fremover vil det bli viktigere enn noen gang å øke deltagelsen i arbeidslivet på grunn av blant annet de demografiske prognosene. 

Sysselsattes formelle utdanningsnivå

Å investere i utdanning er et viktig bidrag til å få flere i arbeid. Andelen sysselsatte med universitets- og høgskoleutdannelse sier noe om grad og type kompetanse i regionen.

Arbeidsmarked

Balansen i arbeidsmarkedet og forholdet mellom tilbudet og etterspørselen etter arbeidskraft, er viktig for den regionale kompetansepolitikken. Ubalanse i arbeidsmarkedet viser seg ved at personer ikke får jobb eller ved at virksomhetene ikke klarer å rekruttere arbeidskraft. 

Når tilbudet av arbeidskraft er for lite kan dette gi seg utslag i at arbeidsgiverne erstatter ønsket kompetanse med lavere eller annen kompetanse (substitusjon), eller at virksomheten velger lavere eller mindre lønnsom produksjon fordi den ønskede kompetansen mangler.

Endring i sysselsetting

Sysselsettingsendringen de siste 5 årene gir en indikasjon på den samlede etterspørselen etter arbeidskraft i en region i perioden. Fem år er en periode som er lang nok til å identifisere trender, men også kort nok til å fange opp kortsiktige konjunktursvingninger. 

I 2024 hadde Agder 6,4 prosent, mens det nasjonale snittet på indikatoren var 5,6 prosent. Agder har vært litt over landsgjennomsnittet i perioden fra 2021. 

Arbeidsinnvandring

Ved analysering av arbeidsmarkedet i regionen vurderes arbeidsinnvandring som indikator på hvordan arbeidsmarkedet balanseres i regionen. Indikatoren kan gi en pekepinn på hvor attraktivt fylket er for arbeidskraft fra utlandet og sier noe om både evnen til og behovet for å tiltrekke seg kompetanse fra utlandet. Per 2023 har Agder den laveste andelen av fylkene på sysselsatte arbeidsinnvandrere med 3,9 prosent. 

For å få hele bildet på arbeidsinnvandringen i regionen er det også viktig å undersøke indikatoren som heter «lønnstakere uten fast bosted (utenlandske lønnstakere på midlertidig opphold) per 1000 sysselsatt». Dette er utenlandsk arbeidskraft med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. På denne indikatoren har vi også den laveste andelen av fylkene i landet med 16,4 per 1000 sysselsatt i 2024. 

Arbeidsledighet og stramhet i arbeidsmarkedet

Som indikator kan arbeidsledighet brukes som et mål på kortsiktig tilgang på arbeidskraft (Regionale kompetanseindikatorer, 2022). Indikatoren viser personer registrert hos NAV som helt eller delvis ledige. Vi skiller mellom helt og delvis ledige. Agder ligger rundt snittet nasjonalt i 2025 med 0,9 prosent delvis ledige og 2,1 prosent helt ledige.
 

Navs stramhetsindikator er estimert i Navs bedriftsundersøkelse og gir en oversikt over balansen mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft i regionen. 

Det estimeres basert på forholdet mellom antall ledige stillinger og registrerte arbeidssøkere. Agder hadde i 2024 en stramhetsindikator på 1,4 som er rett under det nasjonale snittet på 1,5.
 

Antall utlyste stillinger per registret arbeidsledig (helt ledig) er en annen indikator på stramheten i arbeidsmarkedet og forteller oss hvor mange arbeidsledige som potensielt kjemper om hver utlyst stilling. Per 2024 var det 2 arbeidsledige per utlyste stilling i Agder. Om tilbud og etterspørsel av kompetanse i regionen balanseres vil dette forholdstallet bli mindre.

Tilgang på formell kompetanse

Utdanningsnivået i befolkningen sier mye om kompetansen i en region. Et høyt utdanningsnivå henger sammen med høy verdiskaping og øker omstillingsevnen. 

Tabellen ovenfor viser at Agder ligger godt under landsgjennomsnittet på andel av befolkning med lengre høyere utdanning. De fylkesvise tallene viser videre at befolkningen i fylkene som har, eller ligger nær storbyområder som Oslo, Vestland og Trøndelag, har større andel med høyere utdanning. 

Samtidig ligger Agder helt i norgestoppen når det gjelder andel av befolkning med fagskole som høyeste utdanningsnivå.

Rapport utdanningsnivå

Næringsstruktur

Andelen i befolkningen med høyere utdanning kan på andre siden gi en indikasjon på i hvilken grad regionens arbeidsstyrke kan møte virksomhetenes kompetansebehov. Likevel må det ses i sammenheng med regionens faktiske kompetansebehov i arbeidslivet.

Agder har et arbeids- og næringsliv som er mindre variert, og mer industritungt, enn mange andre regioner i Norge. Ca. 60 prosent av alle jobber er i privat sektor, og her er varehandel og bygg og anlegg de største næringene.

Rapport næringsstruktur

Yrkesfag og læreplasser

Elever som velger yrkesfag på videregående, har relativt lav mobilitet mellom fylker og kommuner, og blir oftere værende i nærheten av hjemstedet etter endt utdanning. Andelen i videregående opplæring som velger yrkesfag, sier og noe om forventet tilgang på yrkesfaglig kompetanse for fylkets næringsliv. På Agder var andelen 59,9 prosent i 2024. Det er nest høyest i Norge, og langt over det nasjonale gjennomsnittet på 52,1 prosent.

Yrkesfaglig utdanning innebærer vanligvis to års skolegang etterfulgt av to års læretid i bedrift, hvor elevene fullfører sin yrkesutdanning som lærlinger. 

I Agder per 2024 er andelen søkere som har fått godkjente lærekontrakter innen utgangen av året 81 prosent, og ligger over gjennomsnittet for landet på 80 prosent. Dette er tall per desember.

Forholdet mellom søkere og studieplasser

Sammenligning av førstevalgsøkere mot planlagte studieplasser gir en pekepinn på interessen for de ulike studieretningene. Det sier også noe om hvor attraktivt fylket er som studiefylke. 

I 2024 var det henholdsvis 1,7 førstevalgsøkere per planlagte studieplass ved universitetene og høyskolene i Agder, og 0,8 per studieplass ved fagskolene. Til sammenligning var de nasjonale tallene 2,2 og 1,1. 

Behov for mer etter- og videreutdanning

Arbeidslivet er i endring drevet fram av teknologisk utvikling, det grønne skiftet, migrasjon og en aldrende befolkning. Det medfører at mange jobber endrer arbeidsoppgaver, noen jobber forsvinner og nye yrker vokser fram.  Som følge av endringene er det et kontinuerlig behov for kompetanseutvikling gjennom hele arbeidskarrieren.

Sysselsattes utdanning

Sysselsatte i Agder deltar minst av alle fylkene i formell utdanning, formell videreutdanning og i uformell opplæring. Det vil på sikt kunne bli et problem nettopp fordi man er avhengig av kompetanseheving eller endring for å møte kompetansebehovsendringer i regionen. 

Fag- og svennebrev

Agder ligger klart øverst av samtlige regioner på indikatoren “antall voksne som tar fag-/svennebrev per 1000 sysselsatt over 25 år”. I Agder er det, som vist på diagrammet nedenfor, 38,5 per 1000 sysselsatt over 25 år som tar fag-/svennebrev, noe som er langt over det nasjonale gjennomsnittet på 23,3. Indikatoren sier noe om tilførsel av faglært arbeidskraft i arbeidsmarkedet.

Svak tilknytning til arbeidslivet

Mange som kunne vært viktige ressurser har enten svak tilknytning til arbeidslivet, eller har havnet utenfor utdanning og arbeidslivet. Et velfungerende arbeidsmarked er både avhengig av en godt kvalifisert arbeidsstyrke og at arbeidsstyrken er stor nok og stabil nok. 

Dermed er det viktig å ha oversikt over andelen av befolkning som har svak tilknytning til arbeidslivet eller har havnet utenfor utdanning og arbeid i utforming av regional kompetansepolitikk

Sysselsettingsgrad og lavinntekt

Sysselsettingsgrad viser andel av befolkningen i yrkesaktiv alder som er i arbeid. Agder hadde en sysselsettingsgrad per 2024 på 73,6 prosent, mens gjennomsnittet for landet var 76,9 prosent. 

Svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet er en viktig årsak til fattigdom og lav inntekt. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I tillegg har det å vokse opp i familier som over tid har lav inntekt stor betydning for barnas helse og velferd. 

Status for siste tilgjengelige periode 2020-2022 er at andel barn (0-17 år) i husholdninger med vedvarende lavinntekt er 12,8 prosent i Agder og 10,9 prosent samlet for Norge.  

Utenforskap

En annen viktig indikator å undersøke når vi ser på befolkningens tilknytning til arbeidslivet er andelen som er utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak.  NEET (Not in Education, Employment, or Training) er en forkortelse som ofte brukes om denne gruppen ungdom og unge voksne. 

Blant unge i alderen 15–29 år er 10,5 prosent i Agder klassifisert som NEET i 2023, sammenlignet med 9,9 prosent nasjonalt.

I aldersgruppen 30–61 år er andelen som står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak 19,6 prosent i Agder og 16,7 prosent på landsbasis i 2023. Statistikken viser et bilde av høyere utenforskap i Agder enn i resten av Norge. Samtidig, dersom man sammenligner Norge med mange andre land, har vi en lavere andel utenforskap totalt sett, men en betydelig høyere andel unge som mottar helserelaterte ytelser som uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.

Uføretrygd gis til personer med varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade. Arbeidsavklaringspenger gis til personer som er under utredning eller arbeidsrettet oppfølging, og hvor det ennå ikke er avklart om de kan komme i arbeid eller må søke uføretrygd. Agder ligger betydelig høyere enn nasjonale gjennomsnittet for begge disse ytelsene i alle aldersgrupper som skildret i tabellene nedenfor.

Mottakere av uføretrygd er i utgangspunktet ikke en del av arbeidsstyrken, men gjennom tilpasninger i arbeidslivet, nye medisinske metoder etc., kan helseutfordringer overkommes og føre til økt deltakelse i arbeidslivet. Sånn sett betyr det at det finnes en potensiell reservearbeidskraft blant de uføretrygdede. 

Ikke fullført videregående opplæring

Fullført og bestått videregående opplæring er en av de viktigste forutsetningene for å delta i arbeids- og samfunnslivet og for å unngå utenforskap både i dagens og i fremtidens samfunn. Utdanning og kvalifisering er også en viktig faktor for integrering. 

Etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 har andel ungdommer som består videregående økt betydelig. Elever med bostedsadresse i Agder hadde enn fullføringsgrad på 83,4 prosent i 2024 (2018-kull), mens gjennomsnittet for landet var 82,0 prosent. 

Rapport fullføring

Gjennomføringsgraden på studieforberedende utdanningsprogram er ca. 14 prosentpoeng høyere enn på yrkesfag, noe som først og fremst kan forklares gjennom elevenes grunnskolepoeng. Samtidig har studieforberedende enn lavere gjennomføringsgrad enn landet for øvrig. 

Regional status

Et av hovedmålene i Regionplan Agder 2030 er å sikre god balanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse i det regionale arbeidsmarkedet og samfunnet som helhet. En ubalanse i arbeidsmarkedet viser seg enten ved at personer ikke får jobb eller ved at virksomhetene ikke klarer å rekruttere arbeidskraft. 

Når tilbudet av arbeidskraft er for lite kan dette gi seg utslag i at arbeidsgiverne erstatter ønsket kompetanse med lavere eller annen kompetanse (substitusjon), eller at virksomheten velger lavere eller mindre lønnsom produksjon fordi den ønskede kompetansen mangler.

Demografiutvikling

En viktig trend som påvirker kompetansebehovene, er at befolkningen flytter fra distriktene til byer eller urbane områder. Distriktskommuner vil i større grad merke demografiutfordringene, enn de største byene.

Økt levealder og fraflytting av unge gjør at mange kommuner vil oppleve at andelen yrkesaktive reduseres de neste årene sett i sammenheng med antall personer over 67 år. Slike endringer påvirker etterspørselen etter arbeidskraft og kompetanse i kommunen.

Denne utviklingen vil også bli tydeligere i Agder i årene som kommer.

Agder vil de neste årene oppleve at stadig flere kommuner har flere eldre enn yngre innbyggere. Valle, Bygland, Åmli, Gjerstad, Tvedestrand og Risør har allerede opplevd denne overgangen. Dette vil bidra til at regionen opplever betydelig reduksjon i aldersbæreevne.

Aldersbæreevne er et mål for forholdet mellom antall personer i yrkesaktiv alder og antall personer over 67 år. Det viser hvor mange i yrkesaktiv alder det er per eldre person, og brukes for å forstå den økonomiske belastningen en aldrende befolkning utgjør.  Bildet nedenfor viser prognoser som anslår at forholdstallet vil reduseres fra 3,6 i 2024 til om lag 2,3 i 2050.

Befolkningspyramide og aldersbæreevne

I SSB sin prognose for befolkningsutvikling i Agder viser middelalternativet at det vil være en befolkningsvekst frem mot 2040, men at denne vil flate ut. Den største kilden til befolkningsvekst er innvandring, men denne er vanskelig å forutsi og vil påvirkes av hendelser ellers i verden.

Dimensjonering av utdanning

Befolkningsutviklingen har påvirkning på dimensjonering av videregående utdanning. For Agder fylke er det i SSB sitt middelalternativ for befolkningsutvikling), ventet en økning i antall 16-18 åringer de nærmeste årene. Deretter er det ventet at antallet 16-18-åringer samlet reduseres frem mot 2040.

Demografiutvikling vil ha betydning for dimensjonering av utdanning som tilbys på alle nivåer. Når vi blir flere eldre vil behovet for helsepersonell øke, samtidig som behovet for personer med utdanninger innen statsvitenskapelige retninger reduseres.

Kompetansebehov nå og i fremtiden

Megatrender

Ifølge World Economic Forums "Future of Jobs Report 2025" vil globale makrotrender som teknologiske fremskritt, grønn omstilling, økonomisk usikkerhet og demografiske endringer føre til endrede kompetansebehov i fremtiden. Disse trendene fører til både endringer i behovet for ulike utdanningsretninger og endringer i ferdigheter arbeidslivet vil ha behov for i fremtiden. Teknologiske ferdigheter, kreativ tenkning, omstillingskompetanse og miljøforståelse trekkes frem som viktige ferdigheter for å møte fremtidens arbeidsliv. 

Kompetansebehovsutvalget har tidligere pekt på at vi kan få lavere produktivitetsvekst, svekket konkurranseevne og kvalitet på tjenester til innbyggerne, dersom vi ikke responderer raskt på endrede kompetansebehov.

Dagens kompetansebehov

Arbeidslivet melder selv sitt behov for arbeidskraft gjennom egne bedriftsundersøkelser og kompetansebarometre. Disse sier først og fremst noe om kompetansebehovet her og nå.

NHO sitt kompetansebarometer viser bedriftenes kompetansebehov etter utdanningsretning og utdanningsnivå. For 2025 viser barometeret blant annet at en av tre bedrifter i Agder har et udekket kompetansebehov. På landsbasis er det fortsatt et stort behov for fagarbeidere innen teknologi og industrifag, elektro og datateknologi og bygg- og anleggsteknikk. I Agder har andelen som velger yrkesrettet utdanning i videregående skole økt, men det er fortsatt for lav andel yrkesfagelever som søker læreplass.

Nav sin bedriftsundersøkelse for 2025 viser at arbeidslivet i Agder trenger 1 515 nye ansatte i løpet av året for å dekke kompetansebehovet i regionen. Dette er 570 færre enn i fjor. Særlig stort er bemanningsbehovet innen helse -og sosialtjenester, varehandel og bygg- og anleggsvirksomheter.

I tillegg opplever flere bedrifter rekrutteringsproblemer. Den vanligste årsaken er for få eller ingen kvalifiserte søkere til ledige stillinger. Behovet er størst innen overnattings- og serveringsvirksomheter, virksomheter for produksjon av maskiner og utstyr og helse- og sosialtjenester. I de yrkene hvor det er mangel på arbeidskraft krever 11 prosent grunnskole/ingen krav til utdanning, 3 prosent videregående (studieforberedende), 47 prosent yrkesfaglig utdanning, mens 39 prosent av arbeidskraften som mangler i Agder krever høyere utdanning.

Framskrivinger

Med jevne mellomrom publiserer SSB framskrivinger av tilbudet av arbeidskraft (arbeidsstyrken) og etterspørselen etter arbeidskraft (sysselsettingen) for ulike utdanninger på nasjonalt nivå. Framskrivingene viser at etterspørselen vil være høyere enn tilbudet for arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet inn mot industri, bygg og anlegg og håndverk, helsefagarbeidere og sykepleiere. Framskrivingene viser også en høyere vekst i tilbud enn i etterspørsel for flere utdanninger på bachelorgrads- og mastergradsnivå, herunder humanistiske, samfunnsvitenskapelige, og økonomiske og administrative fag, samt realfag og teknologi. 

Personer med lav utdanning er overrepresentert blant de som står utenfor arbeidslivet, og trenden forventes å forsterkes framover. 

Navs omverdensanalyse 2025 trekker frem flere utviklingstrekk fram mot 2035.

Teknologisk utvikling innenfor kunstig intelligens og automatisering vil endre arbeidsmarkedet og øke behovet for omstilling i enkelte yrker. Lavt utdannede arbeidstakere er mest utsatt for automatisering.

Det grønne skiftet og overgangen til en mer bærekraftig økonomi kan skape nye jobber, for eksempel innen havvind, hydrogen og batteriproduksjon, men olje- og gassnæringen vil oppleve fall i sysselsettingen. Utfordringer med lønnsomhet og høyere prioritering av økonomi og sikkerhet kan påvirke tempoet i det grønne skiftet.

Integrering

Utenlands innvandring er den største kilden til befolkningsvekst i Agder. Fra begynnelsen av 2000-tallet og frem til i dag skyldes langt over halvparten av folkeveksten utenlandsk innvandring. Arbeidsinnvandring har dominert begynnelsen av perioden, mens mennesker på flukt har utgjort en økende andel utover i perioden.

Innbyggerne i Agder utgjør per 2024 rundt 5,8 prosent av Norges befolkning, og 4,9 prosent av innvandrerbefolkningen bor i fylket. 6,6 prosent av personer med fluktbakgrunn i Norge bor i en kommune i Agder. Sysselsettingsgraden for hele befolkningen er lavere i Agder enn nasjonalt, dette gjelder også innvandrere. Blant alle innvandrere i Agder over 15 år per 2024 var sysselsettingsgraden 58,2 prosent, mens nasjonalt lå andelen på 63,5 prosent. 

Når det kommer til Innvandrere fra Norden unntatt Norge, EU/EFTA, UK, USA, Canada, Australia, New Zealand lå tallet nasjonalt på 71,9 prosent sysselsatte og 68,3 prosent i Agder (2024). Dette er høyere enn for hele befolkningen som var 65,2 prosent. Forskjellen er enda større for innvandrere fra øvrige land. Nasjonalt var sysselsettingsandelen for den delen av befolkningen 57,6 prosent, i Agder var den 52,2prosent. Tallene over er for aldersgruppe 15 - 74 år.

I Agder har innvandrere en betydelig lavere fullføringsgrad i videregående opplæring enn den øvrige befolkningen. Dette gjelder spesielt personer med kort botid i Norge som kan ha behov for ekstra tilrettelegging eller oppfølging. Norskfødte med innvandrerforeldre har en høyere fullføringsgrad enn den øvrige befolkningen.

Rekruttere og beholde arbeidskraft

Flere bransjer har utfordringer med å rekruttere arbeidstakere generelt, eller å rekruttere arbeidstakere med riktig kompetanse. I Agder er det i henhold til Navs bedriftsundersøkelse lav ledighet i forhold til mangel på arbeidskraft. Rekruttere og beholde arbeidskraft er viktig for at Agder får dekket sitt behov for arbeidskraft fremover.

De aller fleste som flytter til Agder har allerede en sterk familiær tilknytning til regionen, og har dermed økt sjanse for at de blir boende i regionen. Omtrent en fjerdedel av arbeidstakere som flytter til Agder kommer fra jobber andre steder i Norge. 

Denne gruppen er det vanskelig å beholde i Agder, og over halvparten forlater regionen etter fire år. Statistikken viser at gruppen har lite tilhørighet til Agder og det bare er én av fire som har en nær familiemessig tilknytning (Guribye, Andersen & Jensen, 2024).

Navs bedriftsundersøkelse 2025 viser også at bedrifter i Agder opplever utfordringer knyttet til rekruttering. Nesten en av fire bedrifter har enten mislykkes i å ansette noen med rett kompetanse eller har ansatt noen med lavere kompetanse.

En annen utfordring knyttet til hvordan bedrifter tiltrekker seg kompetanse på, er rekruttering via lukkede nettverk. En undersøkelse fra prosjektet “Flere i arbeid” (2020) blant ledere i offentlig og privat sektor på Sørlandet viste at 75 prosent av stillingene besettes gjennom private nettverk. Slik rekruttering kan føre til at man går glipp av mye god kompetanse fra andre nettverk, og kan føre til “kannibalisering” av arbeidsmarkedet (Guribye, Andersen & Jensen, 2024).  

Studenter

Kandidatundersøkelsen 2022 oppgir at 82 prosent av UiA-kandidatene har hatt studierelatert kontakt med arbeidslivet under studietiden. Et viktig satsningsområde for Universitetet i Agder er å øke andel kandidater som har valgfri praksis eller oppgavesamarbeid med arbeidslivet gjennom studietiden. Kandidatundersøkelsen oppgir videre at 1 av 10 har fått jobb på denne måten. Nytteverdien for videre karriere er høy ettersom det å koble studenter tettere til arbeidslivet gjennom studietiden bidrar til å beholde flere i Agder etter endt utdanning.

Ved å sammenligne andelen UiA-kandidater som hadde sitt bosted i Agder før påbegynte studier med andelen kandidater som bor i Agder nå, viser undersøkelsen en netto tilførsel av nyutdannet arbeidskraft til Agder på 17 prosent. Dette er en økning fra undersøkelsen i 2019. Undersøkelsen viser videre at de fleste som flytter fra Agder hadde planer om dette fra starten av. Flere flytter også fra regionen på grunn av ønske om å være nærmere familie og sosialt nettverk. Det er også en del som har flyttet fra Agder fordi de opplever bedre jobbmuligheter eller bedre karrieremuligheter andre steder.