Kompetansestrategi

Regionale kompetanseindikatorer

Den nasjonale rapporten “Regionale kompetanseindikatorer - Kunnskapsgrunnlag for regional kompetansepolitikk, august 2022” foreslår et sett med indikatorer som kan brukes av fylkene for opparbeiding av kunnskapsgrunnlag for regional kompetansepolitikk.  Det er fem hovedkategorier i rapporten: Arbeidsstyrken, arbeidsmarked, tilgang på formell kompetanse, behov for mer etter- og videreutdanning og svak tilknytning til arbeidslivet.

Indikatorsettet er ikke tenkt som utfyllende, men som et felles utgangspunkt for fylkenes analyser av utfordringer og muligheter innen kompetansefeltet. I tillegg må det enkelte fylke utarbeide regionale indikatorer og analyser som er tilpasset det enkelte fylkes behov og regionale særtrekk. Del to av dette kunnskapsgrunnlaget - “Regional status” - skal dekke dette. 

Arbeidsstyrken

Arbeidsstyrkens størrelse i forhold til befolkningen forteller oss mye om robustheten i arbeidsmarkedet. Med tanke på den pågående og akselererende eldrebølgen, er også andelen av befolkningen som er i arbeidsaktuell alder en viktig størrelse. 

Deltakelse i arbeidslivet

Aldergruppen som utgjør den største delen av arbeidsstyrken er befolkningen mellom 20-66 år. I Agder er 59,6 prosent av befolkningen i arbeidsaktuell alder per 2023, mens det nasjonale gjennomsnittet er 61,1 prosent. Agder har, som ellers i landet, en stadig lavere andel i arbeidsaktuell alder (20-66 år) og en høyere andel eldre. Denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer.

Per 2023 var 59,9 prosent av Agders befolkning en del av arbeidsstyrken. Dette er den delen av befolkningen over 15 år som er i arbeid eller aktivt tilbyr sin arbeidskraft og kompetanse inn i arbeidsmarkedet. Dette er betydelig lavere enn det nasjonale gjennomsnittet på 62,9 prosent. 

Sysselsetting deltid 

I tillegg har Agder den høyeste andelen kvinner som jobber deltid i landet.  Imidlertid er andelen kvinner som jobber deltid i Agder redusert fra 54,6 prosent i 2015 til 43,9 prosent i 2023. Landsgjennomsnittet var i 2023 på 34,3 prosent. 

Tall for 2023 viser at det er store regionale forskjeller, men alle kommunene på Agder (unntatt Bykle) har vesentlig høyere deltidsandel blant kvinner enn landsgjennomsnittet.

Rapport deltid

100 prosent stilling

Blant de sysselsatte i Agder hadde 66 prosent en 100 prosent stilling i 2024, noe som er betydelig lavere enn den nasjonale andelen på 72 prosent. Fremover vil det bli viktigere enn noen gang å øke deltagelsen i arbeidslivet på grunn av blant annet de demografiske prognosene. 

Sysselsattes formelle utdanningsnivå

Å investere i utdanning er et viktig bidrag til å få flere i arbeid. Andelen sysselsatte med universitets- og høgskoleutdannelse sier noe om grad og type kompetanse i regionen.

Arbeidsmarked

Balansen i arbeidsmarkedet og forholdet mellom tilbudet og etterspørselen etter arbeidskraft, er viktig for den regionale kompetansepolitikken. Ubalanse i arbeidsmarkedet viser seg ved at personer ikke får jobb eller ved at virksomhetene ikke klarer å rekruttere arbeidskraft. 

Når tilbudet av arbeidskraft er for lite kan dette gi seg utslag i at arbeidsgiverne erstatter ønsket kompetanse med lavere eller annen kompetanse (substitusjon), eller at virksomheten velger lavere eller mindre lønnsom produksjon fordi den ønskede kompetansen mangler.

Endring i sysselsetting

Sysselsettingsendringen de siste 5 årene gir en indikasjon på den samlede etterspørselen etter arbeidskraft i en region i perioden. Fem år er en periode som er lang nok til å identifisere trender, men også kort nok til å fange opp kortsiktige konjunktursvingninger. 

I 2024 hadde Agder 6,4 prosent, mens det nasjonale snittet på indikatoren var 5,6 prosent. Agder har vært litt over landsgjennomsnittet i perioden fra 2021. 

Arbeidsinnvandring

Ved analysering av arbeidsmarkedet i regionen vurderes arbeidsinnvandring som indikator på hvordan arbeidsmarkedet balanseres i regionen. Indikatoren kan gi en pekepinn på hvor attraktivt fylket er for arbeidskraft fra utlandet og sier noe om både evnen til og behovet for å tiltrekke seg kompetanse fra utlandet. Per 2023 har Agder den laveste andelen av fylkene på sysselsatte arbeidsinnvandrere med 3,9 prosent. 

For å få hele bildet på arbeidsinnvandringen i regionen er det også viktig å undersøke indikatoren som heter «lønnstakere uten fast bosted (utenlandske lønnstakere på midlertidig opphold) per 1000 sysselsatt». Dette er utenlandsk arbeidskraft med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. På denne indikatoren har vi også den laveste andelen av fylkene i landet med 16,4 per 1000 sysselsatt i 2024. 

Arbeidsledighet og stramhet i arbeidsmarkedet

Som indikator kan arbeidsledighet brukes som et mål på kortsiktig tilgang på arbeidskraft (Regionale kompetanseindikatorer, 2022). Indikatoren viser personer registrert hos NAV som helt eller delvis ledige. Vi skiller mellom helt og delvis ledige. Agder ligger rundt snittet nasjonalt i 2025 med 0,9 prosent delvis ledige og 2,1 prosent helt ledige.
 

Navs stramhetsindikator er estimert i Navs bedriftsundersøkelse og gir en oversikt over balansen mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft i regionen. 

Det estimeres basert på forholdet mellom antall ledige stillinger og registrerte arbeidssøkere. Agder hadde i 2024 en stramhetsindikator på 1,4 som er rett under det nasjonale snittet på 1,5.
 

Antall utlyste stillinger per registret arbeidsledig (helt ledig) er en annen indikator på stramheten i arbeidsmarkedet og forteller oss hvor mange arbeidsledige som potensielt kjemper om hver utlyst stilling. Per 2024 var det 2 arbeidsledige per utlyste stilling i Agder. Om tilbud og etterspørsel av kompetanse i regionen balanseres vil dette forholdstallet bli mindre.

Tilgang på formell kompetanse

Utdanningsnivået i befolkningen sier mye om kompetansen i en region. Et høyt utdanningsnivå henger sammen med høy verdiskaping og øker omstillingsevnen. 

Tabellen ovenfor viser at Agder ligger godt under landsgjennomsnittet på andel av befolkning med lengre høyere utdanning. De fylkesvise tallene viser videre at befolkningen i fylkene som har, eller ligger nær storbyområder som Oslo, Vestland og Trøndelag, har større andel med høyere utdanning. 

Samtidig ligger Agder helt i norgestoppen når det gjelder andel av befolkning med fagskole som høyeste utdanningsnivå.

Rapport utdanningsnivå

Næringsstruktur

Andelen i befolkningen med høyere utdanning kan på andre siden gi en indikasjon på i hvilken grad regionens arbeidsstyrke kan møte virksomhetenes kompetansebehov. Likevel må det ses i sammenheng med regionens faktiske kompetansebehov i arbeidslivet.

Agder har et arbeids- og næringsliv som er mindre variert, og mer industritungt, enn mange andre regioner i Norge. Ca. 60 prosent av alle jobber er i privat sektor, og her er varehandel og bygg og anlegg de største næringene.

Rapport næringsstruktur

Yrkesfag og læreplasser

Elever som velger yrkesfag på videregående, har relativt lav mobilitet mellom fylker og kommuner, og blir oftere værende i nærheten av hjemstedet etter endt utdanning. Andelen i videregående opplæring som velger yrkesfag, sier og noe om forventet tilgang på yrkesfaglig kompetanse for fylkets næringsliv. På Agder var andelen 59,9 prosent i 2024. Det er nest høyest i Norge, og langt over det nasjonale gjennomsnittet på 52,1 prosent.

Yrkesfaglig utdanning innebærer vanligvis to års skolegang etterfulgt av to års læretid i bedrift, hvor elevene fullfører sin yrkesutdanning som lærlinger. 

I Agder per 2024 er andelen søkere som har fått godkjente lærekontrakter innen utgangen av året 81 prosent, og ligger over gjennomsnittet for landet på 80 prosent. Dette er tall per desember.

Forholdet mellom søkere og studieplasser

Sammenligning av førstevalgsøkere mot planlagte studieplasser gir en pekepinn på interessen for de ulike studieretningene. Det sier også noe om hvor attraktivt fylket er som studiefylke. 

I 2024 var det henholdsvis 1,7 førstevalgsøkere per planlagte studieplass ved universitetene og høyskolene i Agder, og 0,8 per studieplass ved fagskolene. Til sammenligning var de nasjonale tallene 2,2 og 1,1. 

Behov for mer etter- og videreutdanning

Arbeidslivet er i endring drevet fram av teknologisk utvikling, det grønne skiftet, migrasjon og en aldrende befolkning. Det medfører at mange jobber endrer arbeidsoppgaver, noen jobber forsvinner og nye yrker vokser fram.  Som følge av endringene er det et kontinuerlig behov for kompetanseutvikling gjennom hele arbeidskarrieren.

Sysselsattes utdanning

Sysselsatte i Agder deltar minst av alle fylkene i formell utdanning, formell videreutdanning og i uformell opplæring. Det vil på sikt kunne bli et problem nettopp fordi man er avhengig av kompetanseheving eller endring for å møte kompetansebehovsendringer i regionen. 

Fag- og svennebrev

Agder ligger klart øverst av samtlige regioner på indikatoren “antall voksne som tar fag-/svennebrev per 1000 sysselsatt over 25 år”. I Agder er det, som vist på diagrammet nedenfor, 38,5 per 1000 sysselsatt over 25 år som tar fag-/svennebrev, noe som er langt over det nasjonale gjennomsnittet på 23,3. Indikatoren sier noe om tilførsel av faglært arbeidskraft i arbeidsmarkedet.

Svak tilknytning til arbeidslivet

Mange som kunne vært viktige ressurser har enten svak tilknytning til arbeidslivet, eller har havnet utenfor utdanning og arbeidslivet. Et velfungerende arbeidsmarked er både avhengig av en godt kvalifisert arbeidsstyrke og at arbeidsstyrken er stor nok og stabil nok. 

Dermed er det viktig å ha oversikt over andelen av befolkning som har svak tilknytning til arbeidslivet eller har havnet utenfor utdanning og arbeid i utforming av regional kompetansepolitikk

Sysselsettingsgrad og lavinntekt

Sysselsettingsgrad viser andel av befolkningen i yrkesaktiv alder som er i arbeid. Agder hadde en sysselsettingsgrad per 2024 på 73,6 prosent, mens gjennomsnittet for landet var 76,9 prosent. 

Svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet er en viktig årsak til fattigdom og lav inntekt. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I tillegg har det å vokse opp i familier som over tid har lav inntekt stor betydning for barnas helse og velferd. 

Status for siste tilgjengelige periode 2020-2022 er at andel barn (0-17 år) i husholdninger med vedvarende lavinntekt er 12,8 prosent i Agder og 10,9 prosent samlet for Norge.  

Utenforskap

En annen viktig indikator å undersøke når vi ser på befolkningens tilknytning til arbeidslivet er andelen som er utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak.  NEET (Not in Education, Employment, or Training) er en forkortelse som ofte brukes om denne gruppen ungdom og unge voksne. 

Blant unge i alderen 15–29 år er 10,5 prosent i Agder klassifisert som NEET i 2023, sammenlignet med 9,9 prosent nasjonalt.

I aldersgruppen 30–61 år er andelen som står utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak 19,6 prosent i Agder og 16,7 prosent på landsbasis i 2023. Statistikken viser et bilde av høyere utenforskap i Agder enn i resten av Norge. Samtidig, dersom man sammenligner Norge med mange andre land, har vi en lavere andel utenforskap totalt sett, men en betydelig høyere andel unge som mottar helserelaterte ytelser som uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.

Uføretrygd gis til personer med varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade. Arbeidsavklaringspenger gis til personer som er under utredning eller arbeidsrettet oppfølging, og hvor det ennå ikke er avklart om de kan komme i arbeid eller må søke uføretrygd. Agder ligger betydelig høyere enn nasjonale gjennomsnittet for begge disse ytelsene i alle aldersgrupper som skildret i tabellene nedenfor.

Mottakere av uføretrygd er i utgangspunktet ikke en del av arbeidsstyrken, men gjennom tilpasninger i arbeidslivet, nye medisinske metoder etc., kan helseutfordringer overkommes og føre til økt deltakelse i arbeidslivet. Sånn sett betyr det at det finnes en potensiell reservearbeidskraft blant de uføretrygdede. 

Ikke fullført videregående opplæring

Fullført og bestått videregående opplæring er en av de viktigste forutsetningene for å delta i arbeids- og samfunnslivet og for å unngå utenforskap både i dagens og i fremtidens samfunn. Utdanning og kvalifisering er også en viktig faktor for integrering. 

Etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 har andel ungdommer som består videregående økt betydelig. Elever med bostedsadresse i Agder hadde enn fullføringsgrad på 83,6 prosent i 2023 (2017-kull), mens gjennomsnittet for landet var 82,2 prosent. 

Rapport fullføring

Gjennomføringsgraden på studieforberedende utdanningsprogram er ca. 12 prosentpoeng høyere enn på yrkesfag, noe som først og fremst kan forklares gjennom elevenes grunnskolepoeng. Samtidig har studieforberedende enn lavere gjennomføringsgrad enn landet for øvrig. 

Regional status

Et av hovedmålene i Regionplan Agder 2030 er å sikre god balanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse i det regionale arbeidsmarkedet og samfunnet som helhet. En ubalanse i arbeidsmarkedet viser seg enten ved at personer ikke får jobb eller ved at virksomhetene ikke klarer å rekruttere arbeidskraft. 

Når tilbudet av arbeidskraft er for lite kan dette gi seg utslag i at arbeidsgiverne erstatter ønsket kompetanse med lavere eller annen kompetanse (substitusjon), eller at virksomheten velger lavere eller mindre lønnsom produksjon fordi den ønskede kompetansen mangler. 

Eldrebølge

Som i majoriteten av den vestlige verden for øvrig vil også Agder oppleve et skifte i befolkningssammensetning med færre i arbeidsfør alder og flere eldre som står utenfor arbeidslivet. Dette omtales blant annet som eldrebølgen. Som et resultat av dette vil regionen oppleve betydelig reduksjon i det som kalles aldersbæreevne. 

Aldersbæreevnen er et forholdstall mellom hvor mange mennesker i arbeidsfør alder og hvor mange over arbeidsfør alder (66 år) som ikke er i arbeid, i et gitt geografisk område.

Bildet nedenfor viser prognoser som anslår at forholdstallet vil reduseres fra 3,6 i 2024 til om lag 2,3 i 2050. 

I tillegg er ikke alle i arbeidsfør alder en del av arbeidsstyrken, og dermed bidrar de heller ikke inn til velferdsstaten. Det er nettopp derfor det vil bli enda viktigere i fremtiden at man opprettholder så høy sysselsettingsgrad som mulig. Den stadige digitaliseringen av prosesser og arbeidsoppgaver vil bidra til å effektivisere arbeidslivet og redusere utfordringene knyttet til eldrebølgen, men ikke eliminere dem. 

Befolkningspyramide og aldersbæreevne

Innenfor eller utenfor arbeidsstyrken

Figuren nedenfor viser andel av befolkningen som vil være innenfor og utenfor arbeidsstyrken fra år 2010 og fremover. Det er en modell basert på historiske data og framskrivninger for fremtiden. Vi ser at for hver nye sysselsatt vi får i Agder fra 2021 til 2050 vil vi få 3-4 nye ytelsesmottakere. 

Dette blant annet på grunn av demografiutviklingen i samfunnet. Framskrivningene er prognoser på hva som vil skje dersom befolkningens tilknytning til arbeidslivet ikke endres. Slike tall skisserer store utfordringer for regionen i fremtiden om det ikke blir satt inn nødvendige tiltak. 

Behov og mangel på arbeidskraft i Agder 

Bedriftsundersøkelsen til NAV (2024) viser at næringslivet i Agder trenger 2 085 nye ansatte i 2024 (780 færre enn i 2023), særlig stort er behovet innen helse- og sosialtjenester samt varehandel, undervisning og bygg- og anleggsbransjen. 

I de yrkene hvor det er mangel på arbeidskraft krever 55 prosent yrkesfaglig utdanning, mens 45 prosent av arbeidskraften som mangler i Agder krever høyere utdanning. 

NHOs kompetansebarometer fra 2023 viser at 7 prosent av medlemsbedriftene i stor grad har udekt kompetansebehov, mens 49 prosent i noen grad har et udekt kompetansebehov.  Hvis vi ser på behovet for å rekruttere etter utdanningsnivå, så har høyest andel behov for personer med fullført videregående opplæring, fag- og yrkesopplæring. På en andreplass kommer utdanningsnivået høyere yrkesfaglig utdanning. (NHO, 2023)  

Agder har lavest nettoforventninger til flere ansatte i 2024 sammenlignet med hele landet. Det vil si at Agder regionen er den regionen som i sum forventet færrest nye ansatte i 2024. 

Helse- og sosialtjenester den bransjen med klart størst bemanningsbehov med rapportert mangel på 724 stillinger. Undervisning har behov for 138 stillinger. Disse to bransjene er også de med størst rekrutteringsproblemer. Innad i Helse- og sosialtjenester kommer sykepleiere frem som yrket det er størst mangel på arbeidskraft i, etterfulgt av helsefagarbeidere. For å dekke behovene er det sentralt at de som har mulighet kommer seg ut i jobb med riktig kompetanse (Nav, 2024). 

Lav sysselsetting 

En av hovedutfordringene til Agder knyttet til å få dekt kompetansebehovene i regionen er befolkningens relativt lave tilknytning til arbeidslivet. Agder har lavest sysselsettingsgrad i landet for befolkningen mellom 20 og 66 år, nesten lavest for innvandrere, og ligger godt over gjennomsnittet i utenforskap. Fylket topper også statistikken over mottakere av uføretrygd.  

For å imøtekomme fremtidens kompetansebehov i næringslivet er det avgjørende at flest mulig av dem som står utenfor arbeidslivet, inkluderes. Det er viktig å ha et bredt perspektiv når man adresserer problemstillingen. Fokus bør ikke bare være på å få arbeidsledige inn i 100 prosent stillinger, men også på andre tiltak. For eksempel kan det være avgjørende å hjelpe deltidsansatte med å øke stillingsprosenten, eller å legge til rette for at personer med nedsatt arbeidsevne får muligheten til å tre inn i en deltidsjobb. 

Slike tilnærminger kan være sentrale for å løse utfordringer knyttet til arbeidsledighet og kompetanse. Tall fra desember 2024 viser at 8,0 prosent av personer mellom 20-66 år i Agder har nedsatt arbeidsevne. Gjennomsnittet i Norge ligger på 6,6 prosent. Ulikhetene kommer enda tydeligere frem om man ser på aldersgruppen 20-29 år hvor 7,7 prosent har nedsatt arbeidsevne i Agder, kontra 6,1 prosent nasjonalt. Det tydeliggjør den potensielle arbeidskraften de arbeidsledige og deltidsansatte representerer.  

Rapport nedsatt arbeidsevne.

Integrering

Generelt sett er innvandrere underrepresentert i Agder sammenlignet med regionens andel av Norges totale befolkning. Agder har per 2024 5,8 prosent av Norges befolkning, og bare 4,9 prosent av Norges innvandrere. Agder har derimot hele 6,6 prosent av Norges flyktninger. Vi har samtidig lavere sysselsettingsandel blant flyktninger enn nasjonalt både for menn og kvinner. Bare 34,7 prosent av flyktningkvinner i Agder mellom 15-74 år var sysselsatt per 2023. Dermed vil det bli viktig å finne metoder og ordninger som gjør at flyktninger kommer fortere og oftere inn og bidrar i arbeidslivet.  

Sysselsettingsgraden for hele befolkningen er lavere i Agder enn nasjonalt. Likevel er det når vi undersøker sysselsetting av flyktninger vi ser store de største skillene. Blant alle innvandrere i Agder over 15 år per 2024 var sysselsettingsgraden bare 58,2 prosent, mens nasjonalt lå andelen på 63,5 prosent. 

Når det kommer til Innvandrere fra Norden unntatt Norge, EU/EFTA, UK, USA, Canada, Australia, New Zealand lå tallet nasjonalt på 71,9 prosent sysselsatte og 68,3 prosent i Agder (2024). Dette er høyere enn for hele befolkningen som var 65,2 prosent. Forskjellen er enda større for innvandrere fra øvrige land. Nasjonalt var sysselsettingsandelen for den delen av befolkningen 57,6 prosent, i Agder var den helt nede i 52,2prosent.  Alle tall over er for aldersgruppe 15 - 74 år.

Ovenfor kom det frem at Agder skårer nederst på indikatorene “Sysselsatte arbeidsinnvandrere” og “Lønnstakere uten fast bosted (utenlandske lønnstakere på midlertidig opphold) per 1000 sysselsatt”. Det kan tyde på at vi ikke bare er dårlige på å sysselsette innvandrere i regionen, men også på å tiltrekke oss arbeidskraft fra utlandet.

Rekruttering og fastholdelse

Flere bransjer har utfordringer med å rekruttere arbeidstakere generelt, eller med å finne arbeidstakere med riktig kompetanse. En måte å dekke kompetansebehovet på er å rekruttere fra utlandet eller andre deler av Norge. Ifølge Recruit-rapporten (Guribye, Andersen & Jensen, 2024) utgjør nye arbeidstakere som kommer til Agder fra andre deler av Norge 25 prosent av tilflytterne, men de har en spesielt lav fastholdelse, med kun 45 prosent som fortsatt er i regionen etter fire år. For å bedre møte fremtidens kompetansebehov er det nødvendig med betydelige tiltak på dette området slik at fastholdelsen øker. Et eksempel på slike tiltak er Welcome Hub Agder, et samarbeid hvor blant annet Arendal kommune er bidragsyter. Særlig familiær, men også sosial tilknytning til regionen, fremheves som avgjørende for fastholdelse  

Agder har ifølge Navs bedriftsundersøkelse 2024 også opplevd utfordringer med rekruttering. Tolv prosent av bedriftene som svarte, mislyktes i å finne ansatte med rett kompetanse. 

I tillegg måtte 11 prosent av bedriftene ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse (Nav, 2024). Det er en tydelig sammenheng mellom bedriftene med størst rekrutteringsproblemer og bransjene med størst mangel på arbeidskraft. Statistikken understreker hvor viktig det er at regionen både tiltrekker og utvikler riktig kompetanse. Den samtidige kombinasjonen av høy arbeidsledighet og store rekrutteringsutfordringer illustrerer behovet for bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft i regionen. 

En annen utfordring knyttet til bedriftenes rekrutteringspraksis er bruken av lukkede nettverk. En undersøkelse fra prosjektet “Flere i arbeid” (2020) blant ledere i offentlig og privat sektor på Sørlandet viste at 75 prosent av stillingene besettes gjennom private nettverk. Dette kan gjøre at bedrifter går glipp av verdifull kompetanse fra andre nettverk og bidra til 'kannibalisering' av arbeidsmarkedet (Guribye, Andersen & Jensen, 2024).