Livskvalitet

Rapporter på siden

• Livskvalitet, Ungdata
• Tilfredshet med livet, Folkehelseundersøkelsen
• Sosial støtte, Ungdata
• Sosial støtte, Folkehelseundersøkelsen
• Sosial deltakelse, Ungdata
• Sosial deltakelse, Folkehelseundersøkelsen
• Ensomhet, Ungdata
• Ensomhet, Folkehelseundersøkelsen
• Venner, Ungdata
• Venner, Folkehelseundersøkelsen

• Foreldrerelasjon, Ungdata
• Nærområde, Ungdata
• Tilgang til natur- og friluftsområder, Folkehelseundersøkelsen
• Trygg tilgang til rekreasjonsareal
• Tilgang til servicetilbud, Folkehelseundersøkelsen
• Trygghet i nærmiljøet, Folkehelseundersøkelsen
• Trivsel i nærmiljøet, Folkehelseundersøkelsen
• Stedstilhørighet, Folkehelseundersøkelsen

Livskvalitet, Ungdata

24 % av de som har svart på ungdata, oppgir at de har høy livskvalitet. Det er en høyere andel gutter enn jenter som oppgir å ha høy livskvalitet i Agder.  

Indikatoren følger en sosial gradient, det vil si at det er flere av ungdommene som kommer fra familier med høy sosioøkonomisk status (SØS) som oppgir å ha høy livskvalitet. 

Sosioøkonomisk status er målt ut ifra spørsmål om familiens ressurser, blant annet foreldrenes utdanning, og materielle goder de eier og har tilgang til.  

Livskvalitet Folkehelseundersøkelsen

Folkehelseundersøkelsen inneholder en rekke spørsmål hentet fra «Minimumslisten» i en rapport om måling av livskvalitet som ble utgitt av Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i 2018.

• Tre spørsmål om hvordan man opplever livet, inkludert hovedspørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med livet ditt for tiden» (tilfredshet med livet)
• Ti spørsmål der deltakerne ble bedt om å vurdere hvordan de hadde opplevd de siste syv dagene med hensyn til å være: glad, bekymret, nedfor eller trist, irritert, ensom, engasjert, rolig og avslappet, engstelig, takknemlig og lykkelig
• To spørsmål om sosiale relasjoner
• Fire spørsmål om sosialt fellesskap og tillit

Tilfredshet med livet, FHUS

Åtte av ti egder (80 prosent) oppgir at de er tilfredse med livet i 2023. Andelen varierer lite mellom regioner og kommuner. Imidlertid har andel sunket fra 86 prosent i 2019.

Spørsmålet om tilfredshet avdekker en klar sosial gradient, når andeler fordeles etter i hvilken grad pengene i husholdningen vurderes å strekke til.  

Jo lettere det er å få husholdningsøkonomien til å strekke til, desto høyere andel av tilfredse med livet. Eldre er mer tilfredse med livet en de yngre, høyt mer enn de lavt utdannende.

Sosial støtte og sosial deltagelse

Med sosial støtte mener vi i hvilken grad man opplever å ha nære relasjoner, noen som bryr seg og noen å spørre om hjelp. Manglende sosial støtte øker faren for både fysiske og psykiske lidelser og kan ha effekt på både sykelighet og dødelighet. Effekten er til stede selv når en kontrollerer for andre risikofaktorer som røyking og mangel på mosjon. Mennesker som opplever lite sosial støtte har økt risiko for ulike stressfaktorer, som økonomiske problemer, problemer på arbeidsmarkedet, eller boligproblemer.   

Deltagelse på ulike arenaer, som for eksempel på skole og gjennom utdanning, i arbeidslivet eller i lokalmiljøet, er en viktig forutsetning for å opprette og vedlikeholde et sosialt nettverk.  

Deltagelse i frivillige organisasjoner gir tilgang til viktige ressurser – i form av blant annet nettverksbygging, læring og personlig utvikling. Det er derfor relevant å følge med på hvordan grupper i befolkningen tar del i dette, og hvordan deltakelsen utvikler seg over tid. Lag og foreninger representerer viktige arenaer for sosialt samvær, opplevelse av tilhørighet og mening, og gir en annen type læring og erfaringer for unge enn den skolen representerer. I tillegg vil deltagelse i fritidsorganisasjoner kunne ha en forebyggende effekt på ensomhet, utenforskap, og risikoatferd som for eksempel rusbruk. 

Sosial støtte, Ungdata

3 % av ungdommene oppgir at de sjelden eller aldri har noen å være sammen med i friminuttene. 7 % oppgir at de sjelden eller aldri har noen å være sammen med på fritida. 

På begge disse indikatorene finner vi en sosial ulikhet, dvs at det er flere elever fra familier med lav sosioøkonomisk posisjon (SØS) som oppgir at de sjelden eller aldri har noen å være sammen emd i friminuttene eller på fritida.  

Sosial støtte, FHUS

Andelen med høy grad av sosial støtte i Agder var 43 prosent i 2015 og økte til 45 prosent i 2019, men gikk ned til 38 prosent i 2023. Nedgangen er jevnt fordelt blant kommunene.

Når vi ser på andel i 2023 som opplevde sosial støtte etter i hvilken grad de vurderte at pengene i husholdningen vurderes å strekke vises vesentlige forskjeller.  Andelen som rapporterte høy sosial støtte, var på 17 prosent (blant kvinner) og 13 prosent (blant menn) blant dem som oppgav at det er svært vanskelig å få husholdningsøkonomien til å strekke til.  Andelene var prosent (blant kvinner) og 44 prosent (blant menn) blant dem som rapporterte at det er svært enkelt å få husholdningsøkonomien til å strekke til.

Opplevd sosial støtte er målt med Oslo-3 Social Support Scale, som består av tre spørsmål om:

• Antall nære personer som en kan regne med dersom en har store personlige problemer.
• Hvor stor interesse andre viser for det en gjør. 
• Hvor lett det er å få praktisk hjelp fra naboer hvis en skulle trenge det

Sosial deltakelse, Ungdata

Deltagelse på ulike arenaer og sosialt samvær en viktig forutsetning for å opprette og vedlikeholde et sosialt nettverk. 58 % av elevene i ungdomsskole og 43 % av elevene i videregående skole i Agder oppgir at de er med i en organisasjon/klubb/lag/forening.  

Les mer om kultur og fritid 

Analyser av ungdata-materialet  viser at det er sosial ulikhet i deltagelse, både når vi ser på hvem som ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter, og hvem som ikke har vært ute med venner størstedelen av kvelden. Når vi ser på hvem som har vært sosiale på nett, ser vi imidlertid at elever med lavest sosioøkonomisk status oppgir i større grad å ha vært sosial på nett størstedelen av kvelden.  

Sosial deltakelse, FHUS

Deltakerne i folkehelseundersøkelsen blir spurt om hvor ofte de deltar i organisert aktivitet/frivillig arbeid som for eksempel idrettslag, politiske lag, trossamfunn, kor eller lignende. I perioden 2015 til 2023 har andelen som deltar ukentlig i organisert aktivitet ligget rundt 30 prosent. Både i 2019 og 2023 varierte andelen noe mellom kommunene. 

Eksempelvis viser resultatene fra 2023 at andelen i Lyngdal var 38 prosent mot 24 prosent i Gjerstad.

Andelen stiger kraftig med økende utdanningsnivå. I 2023 viste resultatene at andelen for de med høyeste utdanningsnivå ligger rundt 40 prosent mot 20 prosent for de med laveste utdanningsnivå.

Deltagere i folkehelseundersøkelsen blir også spurt om hvor ofte de deltar i annen aktivitet, som for eksempel klubb, møter, treffe venner, trimturer med venner/kollegaer eller andre. I perioden 2015 til 2023 har andelen som deltar ukentlig i slike aktiviteter ligget på godt over 50 prosent, med en synkende tendens i 2023. Andelen varierer en del mellom kommunene, hvor Kristiansand kommer best ut både i 2019 og 2023.  

Ensomhet, Ungdata

Ensomhet kan forringe livskvaliteten, påvirke menneskers opplevelse av mestring og medføre risiko for dårligere helse. Ensomhet er en subjektiv følelse, og er ikke nødvendigvis det samme som at man ikke har noen å være sammen med. 

Personer med lite sosialt nettverk eller som ofte er alene, har gjerne større risiko for å føle seg ensomme. For å måle ensomhet i Ungdata, blir ungdommene spurt om hvor ofte siste uka de har vært plaget av å ha følt seg ensom. Omtrent ¼ oppgir at de har vært plaget av ensomhet siste uka. 

Ensomhet, FHUS

Ensomhet kan forringe livskvaliteten, i tillegg til å påvirke menneskers opplevelse av mestring og medføre risiko for dårligere helse. Ensomhet er en subjektiv følelse, og er ikke nødvendigvis det samme som at man ikke har noen å være sammen med, men personer med lite sosialt nettverk eller som ofte er alene, har gjerne større risiko for å føle seg ensomme. 

Det har vært en økning i andelen som oppgir at de har opplevd ensomhet i perioden fra 2019 til 2023. I 2019 var andelen for Agder 11 prosent, mens den i 2023 har økt til 13 prosent.

Når vi ser på andel i 2023 som rapporterte ensomhet etter i hvilken grad de vurderte at pengene i husholdningen vurderes å strekke til vises vesentlige forskjeller. 

Andelen som rapporterte ensomhet, var på 43 prosent (blant kvinner) og 41 prosent (blant menn) blant dem som oppgav at det er svært vanskelig å få husholdningsøkonomien til å strekke til. Andelen blant dem som rapporterte at det er svært lett å få husholdningsøkonomien til å strekke til, var henholdsvis 7% og 5% for kvinner og menn.

Andelen i de fleste kommunene ligger mellom 12 og 14 prosent, men i kommunene i ytterkant av skalaen er det større forskjeller. Dobbelt så mange rapporterer at de har opplevd ensomhet i Åmli sammenlignet med Sirdal i 2023.

Venner

Venner betyr mye i ungdomstiden, og ifølge Folkehelseinstituttet, så kan vennskap være en kilde til sosial og følelsesmessig støtte, og gode vennskap kan beskytte mot mobbing og ekskludering.  

I Ungdata blir ungdom bedt om å svare på om de har noen å være sammen med på fritida.  

Venner, FHUS

I Folkehelseundersøkelsen blir deltakerne spurt om hvor ofte de er sammen med gode venner. Andelen som rapporterte at de er sammen med gode venner ukentlig har gått ned fra 65 prosent i 2019 til 57 prosent i 2023. Nedgangen er uavhengig av alder, kjønn, utdanningsnivå og økonomisk handlingsrom.   

Foreldrerelasjon, Ungdata

Foreldrene er viktige støttespillere for barn og unge. Relasjonen til foreldrene/foresatte er en svært viktig faktor når det gjelder sannsynligheten for risikofylt atferd blant barn og unge og risikoen for fremtidig utenforskap. Risikofylt atferd kan eksempelvis handle om regelbrudd og rus. I Ungdata blir ungdommene bedt om å svare på spørsmål om foreldrene pleier å vite hvor de er, og hvem de er sammen med på fritida.  

Hvorvidt ungdommene i Agder opplever at foreldrene har god oversikt over hvor de er og hvem de er sammen med, og at de kjenner vennene deres, har holdt seg stabilt de siste årene.  

Lokalmiljø 

Å vokse opp i et nabolag og lokalsamfunn preget av fellesskap, sosial samhandling og varierte fritidsaktiviteter fremmer trivsel og helse blant barn og unge. I tillegg er opplevelse av trygghet i nærområdet er en viktig side ved befolkningens livskvalitet.

Å ha god og enkel tilgang til ulike typer fasiliteter og servisetilbud lokalt blir trukket frem som en viktigste faktorer for å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. Det kan være at kommunesentrene har et variert arbeidsliv, tjeneste- og opplevelsestilbud, så vel som at tilgjengeligheten til parker, natur og friluftsområder er god. 

Nærområdet, Ungdata

I Ungdata blir ungdommene bedt om å svare på spørsmål om de er fornøyde med lokalmiljøet der de bor, og om de opplever det som trygt å ferdes i nærområdet der de bor når de er ute om kvelden. I 2022 oppgir 68 prosent av ungdomsskoleelevene at de er fornøyd mel lokalmiljøet, mens 85 prosent oppgir at de føler seg trygge i lokalmiljøet. Andelen ungdomsskoleelever som er fornøyd med lokalmiljøet har gått ned fra 2019 til 2022.   

Tilgang til natur- og friluftsområder, FHUS

Folkehelseundersøkelsen viser at innbyggerne i Agder opplever å ha god tilgang til natur- og friluftsområder. I perioden 2015 til 2023 har andelen som svarer at de opplever svært god eller god tilgang til natur og friluftsområder ligget på godt over 90 prosent. 

Andelen i Agder i 2023 (92 prosent) samsvarer nøyaktig med gjennomsnittet for andre fylker som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2019 til 2023. Andelen varierer lite mellom kommunene.

Trygg tilgang til rekreasjonsareal

Tilgang til servicetilbud, FHUS

Tilgjengeligheten til butikker, spisesteder og andre servicetilbud varierer mye mellom kommunene. Både i 2019 og 2023 kommer Evje og Hornes best ut med en god eller svært god tilgjengelighet på godt over 90 prosent. 

Gjennomsnittet for Agder ligger rundt 80 prosent. De mest folkerike kommunene kommer godt ut og distriktskommunene kommer minst gunstig ut.  

Trygghet i nærmiljøet, FHUS

Opplevelse av tillit, tilhørighet og trygghet er viktige sider av livskvaliteten og et mål på sosial kapital.  Folkehelseundersøkelsen både i 2019 og 2023 viser at 95 prosent av befolkningen i Agder opplever stor grad av trygghet i nærmiljøet. 

Trivsel i nærmiljøet, FHUS

Folkehelseundersøkelsens måling av trivselen i nærmiljøet viser en svak tilbakegang. Andelen som svarer at de trives i stor grad er redusert fra 80 prosent i 2015 til 74 prosent i 2023. 

Stedstilhørighet, FHUS

Som del av folkehelseundersøkelsens livskvalitetsmodul spørres deltakerne om i hvilken grad de føler at de hører til på stedet der de bor. I 2023 svarte 76 prosent at de følte en sterkere grad av tilhørighet til bostedet. Andelen er størst i kommunene i Listerregionen. Stedstilhørigheten øker kraftig med økende alder og romsligere husholdningsøkonomi.