Hvordan gikk det med de som fullførte/ikke fullførte VGS?

En Microdata analyse av Agder elever i 2010-2016 kullet på VGS.

Analysenotatet er en del av arbeidet med å utvikle bruken av Microdata.no som et verktøy for regionale analyser. 

Ved hjelp av Microdata er det mulig for oss å følge utviklingen til elever i Agder som fullførte eller ikke fullførte videregående. Dette bidrar til bedre kunnskap om hvordan det går med elevene etter at de har vært igjennom den videregående skolen.  

Notatet ser på forskjeller i livsutfall mellom de som fullførte og ikke fullførte videregående, men ser ikke på årsakssammenhenger eller om det er bakenforliggende årsaker som forklare både fullføring og livsutfall. 

Vi har tatt utgangspunkt i 2010-2016 kullet på videregående i Agder. Det vil si de som startet på videregående i 2010 og som fullførte eller ikke innen 5/6 år. Vi har delt kullet inn i tre grupper. Fullført på normert tid, fullført på 5/6 år og ikke fullført på 5/6 år. Deretter har vi sett på ulike variabler for livsutfall for disse tre gruppene.

Last ned analysenotatet. (PDF, 419 kB)

Innhold i analysen

Figurer og tabeller

Sammendrag

Ved hjelp av Microdata er det mulig for oss å følge utviklingen til elever i Agder som fullførte eller ikke fullførte videregående. Dette bidrar til bedre kunnskap om hvordan det går med elevene etter at de har vært igjennom den videregående skolen. 

Notatet ser på forskjeller i livsutfall mellom de som fullførte og ikke fullførte videregående, men ser ikke på årsakssammenhenger eller om det er bakenforliggende årsaker som forklare både fullføring og livsutfall. 

 

Vi har tatt utgangspunkt i 2010-2016 kullet på videregående i Agder. Det vil si de som startet på videregående i 2010 og som fullførte eller ikke innen 5/6 år. Vi har delt kullet inn i tre grupper. Fullført på normert tid, fullført på 5/6 år og ikke fullført på 5/6 år. Deretter har vi sett på ulike variabler for livsutfall for disse tre gruppene. 

Hovedfunn

Hovedfunnet er at det er de som fullførte på normert tid som i snitt har klart seg best og at det har gått dårligst med de som ikke fullførte på 5/6 år. Men det er viktig å huske at også blant de som ikke fullførte på 5/6 år er det et flertall som har jobb og inntekt, eier hus og har stiftet familie. 

Utdanning

Blant de som fullførte på normert tid så hadde 72 % tatt universitets eller høyskole utdanning i 2024, mens 75 % av de som ikke fullførte fremdeles hadde grunnskole som høyeste utdanningsnivå i 2024. 

Sysselsetting

Blant de som fullført på normert tid så var det 90 % som var sysselsatte per 4. kvartal 2024. Vi finner en litt lavere andel blant de som fullførte på 5/6 år (87 %). Mens de som ikke fullførte i løpet av 5/6 år hadde en betydelig lavere sysselsettingsgrad, kun 59 % per 4. kvartal 2024. 

Økonomi

Når vi ser på økonomiske ressurser, så finner vi at de som fullførte på normert tid i snitt hadde bedre økonomi enn de som fullførte på 5/6 år, men forskjellene er ikke veldig store. De som ikke fullførte på 5/6 år hadde derimot betydelig dårligere økonomi enn de som fullførte. 

Inntekt og formue

De som ikke fullførte på 5/6 år har lavere inntekt og formue. Offentlige overføringer utgjør også en betydelig større andel av inntekten til de som ikke fullførte. Det er også en høyere andel som er uføre eller mottar sosialhjelp blant de som ikke fullførte på 5/6 år. 

Bolig

Det er en større andel boligeiere blant de som fullførte, enn blant de som ikke fullførte på 5/6 år. De som fullførte bor også i litt større og dyrere boliger. 37 % av de som ikke fullførte på 5/6 år bor i enpersonsfamilier, mot 28 % av de som fullførte på normert tid. 

Bosted

72 % av 2010-2016 kullet bor fremdeles i Agder per januar 2025. De som fullførte på normert tid har lavest andel som fremdeles bor i Agder (65 %), mens de som fullførte på 5/6 år har en mye høyere andel (80 %) og de som ikke fullførte på 5/6 år har den høyeste andelen (85 %).

Bakgrunn

Analysenotatet er en del av arbeidet med å utvikle bruken av Microdata.no som et verktøy for regionale analyser. 

Det sentrale spørsmålet i analysen er hvordan det gikk med elever i Agder som fullførte/ikke fullførte videregående utdanning. For å besvare det spørsmålet så er det gjort en Microdata analyse av elever i 2010-2016 kullet på VGS. 

Analysen undersøker forskjeller i livsutfall som sysselsetting, inntekt, bosted og boligforhold, men tar ikke for seg årsakssammenhenger. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at forskjellene mellom gruppene kan skyldes både utdanningsfullføring og andre bakenforliggende faktorer, som sosioøkonomiske forhold, helse eller individuelle valg. Videre bør det tas i betraktning at analysen omfatter én spesifikk kohort, og resultatene trenger ikke å være direkte overførbare til senere kull. 

 

Denne analysen bekrefter at fullført videregående opplæring har en sterk sammenheng med senere sysselsetting, økonomisk stabilitet og boligforhold. De som fullfører, har generelt bedre tilknytning til arbeidsmarkedet og høyere inntekt enn de som ikke fullfører. Samtidig viser tallene at en betydelig andel av de som ikke fullførte, står utenfor arbeidslivet eller er økonomisk avhengige av offentlige ytelser. Resultatene understreker derfor betydningen av fylkeskommunens satsing på tiltak som gjør det mulig for flere å fullføre videregående skole – både for den enkeltes muligheter og for samfunnets utvikling som helhet.

Metode

Dette er en deskriptiv analyse av hvordan det gikk med et utvalg Agder elever. Analysen er gjort ved hjelp av registerdata fra microdata.no. 

Alle tall og data som er brukt i dette notatet er hentet fra microdata.no. 

 

Alle tallene fra Microdata.no er støylagt med +/- 5 personer. Dette er en del av det innbygde personvernet i Microdata. Støyleggingen gjør at f.eks. tallene som oppgis på antall menn og kvinner ikke summeres opp til det tallet som oppgis på total populasjonen.

Beskrivelse av populasjonen

Vi har prøvd å lage en populasjon i Microdata som ligner på den vi har for 2010-2016 kullet i SSB tabell 12971.

Populasjonen vår består av 3 811 personer bosatt i dagens Agder per 01.08.2010 og som startet på videregående for første gang høsten 2010. Av disse regnes 2 248 å ha fullført innen normert tid og 810 å ha fullført på mer enn normert tid, men innen 5/6 år. Den siste gruppen som ikke fullførte består av 746 personer. 

 

I Microdata så var antall elever som startet for første gang på videregående høsten 2010 på 3 974 personer. Vi har valgt å ekskludere de elevene som har status «Ikke fullført innen tidsrammen, men under opplæring på UH-nivå" fra populasjonen. Dette gjelder 61 elever. I tillegg har vi valgt å ekskludere de som har status utvandret eller død. Disse to gruppene utgjorde 102 elever.

Hvis vi ser på opprinnelig populasjon i Microdata og sammenligner med SSB tabell 12971, så er andelen som fullførte vs ikke fullførte følgende: 

  • Microdata: Fullført samlet 78,9 % 
  • SSB tabell 12971: Fullført samlet 79,7 %.

Forskjellene kan forklares av flere faktorer. Blant annet: 

  • Vi bruker personer etter bosted, mens SSB tabellen ser på skolefylke. 
  • Vi bruker 4 år normert (år skole + 2 år lære) og 6 år totalt på alle yrkesfagene – mens SSB differensierer mellom ulike utdanningsløp.

Hovedfunn

Befolkningsstatus i 2025

Status for populasjonene i 2025 er at 97 % fortsatt er i live og bosatt i Norge, ca. 2 % har utvandret og ca. 1 % har død. Det er minimale forskjellen på andel som har utvandret blant de som fullførte og ikke fullførte i løpet av 5/6 år. 

 

På andel som har dødd så ligger denne på ca. 0,3 % blant de som har fullført og ca.2,3 % blant de som ikke har fullført. De som ikke fullførte utgjør ¼ del av utvalget, men godt over ½ av de som har død i perioden.

Selv om antallet er lavt, så har det dermed vært en betydelig større andel dødsfall blant gruppen som ikke fullførte enn i gruppen som fullførte. Her kan det ha vært flere bakenforliggende helseforhold som har medvirket både til frafall og tidlig død. I den videre analysen så ser vi kun på den delen av populasjonen som er i live og fortsatt bosatt i Norge i 2025.

Oppnådd utdanningsnivå høsten 2024

Vi ser på hva som er høyeste oppnådde utdanningsnivå høsten 2024 for å finne ut hvor stor andel av de som fullførte som tok høyere utdanning og hvor stor andel av de som ikke fullført i løpet av 5/6 år som fullførte en videregående utdanning til slutt.

Fullført normert tid

Blant de som fullførte på normert tid så var det høsten 2024 en andel på 29 % som hadde en lengere universitets eller høyskoleutdanning, 43 % hadde en kortere universitets eller høyskole utdanning og 29 % hadde videregående som høyeste utdanningsnivå. 

Fullført innen 5/6 år

Blant de som fullførte innen 5/6 år så var det høsten 2024 en andel på 6 % som hadde en lengere universitets eller høyskoleutdanning, 25 % hadde en kortere universitets eller høyskole utdanning og 68 % hadde videregående som høyeste utdanningsnivå. Forskjellene mellom fullført normert og fullført 5/6 kan til en viss grad forklares med en høyere andel yrkesfag blant de som fullførte innen 5/6 år.

Ikke fullført

Når vi ser på de som ikke fullførte på 5/6 år av 2010-2016 kullet så finner vi at det fremdeles er 75 % som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå høsten 2024.  25 % har dermed fullført videregående i perioden 2016-2024. 17 % hadde videregående som høyeste utdanningsnivå, 6 % hadde kortere høyere utdanning og 2 % hadde lengere høyere utdanning.

Arbeidsmarkedsstatus 4. kvartal 2024

Blant de som fullført på normert tid så var det 90 % som var sysselsatte per 4. kvartal 2024. Vi finner en litt lavere andel blant de som fullførte på 5/6 år (87 %). Mens de som ikke fullførte i løpet av 5/6 år hadde en betydelig lavere sysselsettingsgrad, kun 59 % per 4. kvartal 2024.

Figur 3: Sysselsettingsgrad per august 2024

I tillegg til lavere andel som er sysselsatt blant de som ikke fullførte på 5/6 år så finner vi at de som er i arbeid i snitt jobber færre timer per uke. 

Når vi ser på den delen av 2010-2016 kullet som er lønnstakere per 4. kvartal 2024, så finner vi at 81 % av de som fullførte på normert tid jobber 35 timer eller mer per uke. Blant de som fullførte på 5/6 år jobber 73 % minst 35 timer per uke. De som ikke fullførte har en mye lavere andel, og kun 63 % jobber 35 timer eller mer per uke. 

Når vi ser på de som er lønnstakere per 4. kvartal 2024, så finner vi at den delen av 2010-2016 kullet som ikke fullførte i snitt jobber færre timer per uke. De som fullførte på normert tid jobbet i snitt 34,1 timer per uke, de som fullførte på 5/6 år i snitt jobbet 33,2 timer per uke. Blant de som ikke fullførte innen 5/6 år så er den gjennomsnittlige arbeidstiden per uke på 29,8 timer.

Vi finner altså små forskjeller i arbeidstid mellom de som fullførte på normert tid og de som fullførte på 5/6 år. Blant den delen av 2010-2016 kullet som ikke fullførte i løpet av 5/6 år så er det de lønnstakere som aldri fullførte videregående som har kortest arbeidstid (29,2 timer per uke). 

Blant de som fullførte etter 2016, så finner vi at de med videregående som høyeste utdanningsnivå i snitt jobbet 30,6 timer per uke, de med kortere høyere utdanning jobbet i snitt 31,3 timer per uke og de med lengere høyere utdanning jobbet i snitt 34,2 timer per uke. 

Inntekt og formue i ligningsåret 2023

Den delen av 2010-2016 kullet som fullført på normert tid eller innen 5/6 år hadde i 2023 en gjennomsnittlig samlet inntekt på 585 000 kr, mot 424 000 for de som ikke fullført innen 5/6 år. Median inntekten for de som fullførte innen 5/6 år var på 584 000 kr mot 381 000 for de som ikke fullførte. Samlet inntekt inneholder her mer enn bare lønnsinntekt, blant annet ulike overføringer slik som uføretrygd, sosialstønader, arbeidsavklaringspenger osv. 

Det er altså betydelige forskjeller i samlet inntekt. Andelen sysselsatte i de to gruppene er en viktig forklaringsfaktor for denne forskjellen. 

 

Når vi ser nærmere på hvordan inntektene er sammensatt, finner vi at forskjellene mellom gruppene i stor grad skyldes ulikheter i lønnsinntekt. Figur 5 viser gjennomsnittlig samlet inntekt i 2023 for kohorten, hvor vi ser at de som fullførte videregående på normert tid i snitt mottok 484 641 kr i lønnsinntekt, mens de som fullførte innen 5/6 år hadde en noe lavere lønnsinntekt på 458 421 kr. Blant dem som ikke fullførte videregående var snittet langt lavere, med kun 237 119 kr i lønnsinntekt.

Overføringer, som inkluderer uføretrygd, sosialhjelp og arbeidsavklaringspenger, utgjør en betydelig større andel av inntekten til dem som ikke fullførte videregående. Mens de som fullførte på normert tid mottok i snitt 76 177 kr i overføringer, var dette tallet mer enn doblet for dem som ikke fullførte, med 167 045 kr i gjennomsnitt.

I tabell 2 har vi oppsummert noen gjennomsnittstall for økonomien i 2023 for 2010-2016 kullet. Av tabellen kan vi se at de som fullførte på normert tid i snitt hadde bedre økonomi enn de som fullførte på 5/6 år, men forskjellene er ikke veldig store. De som ikke fullførte på 5/6 år hadde derimot betydelig dårligere økonomi enn de som fullførte.

De som fullført på normert tid hadde i snitt en beregnet nettoformue på 556 000 kr og en beregnet bruttoformue på 2 153 000 kr. De som fullførte på 5/6 år hadde i snitt en beregnet nettoformue på 529 000 kr og en beregnet bruttoformue på 1 874 000 kr. Mens de som ikke fullførte på 5/6 år hadde en beregnet nettoformue på 324 000 kr og en beregnet bruttoformue på 1 093 000 kr. 

Forskjellene i formue kommer i stor grad av at de som ikke har fullført har mindre realkapital.

De som fullførte på normert tid hadde i snitt en beregnet realkapital på 1 796 000 kr, de som fullførte på 5/6 år hadde en beregnet realkapital på 1 584 000 kr, mens de som ikke fullførte innen 5/6 år hadde en beregnet realkapital på 938 000 kr. 

De som fullførte på normert tid hadde nesten dobbelt så mye realkapital som de som ikke fullførte. Realkapitalen består i all hovedsak av primærbolig.

Uførhet og sosiale ytelser, status i 2023

9 % av 2010-2016 kullet var i 2023 ufør eller mottok en eller annen form for sosialhjelp. Blant de som fullførte på normert tid så er det 3 % som er ufør eller mottaker av sosialhjelp og blant de som fullførte på 5/6 år så er det 6 % som er ufør eller mottaker av sosialhjelp. Blant de som ikke fullførte på 5/6 år så er det 23 % som er ufør, pluss ytterligere 11 % som mottar sosialhjelp.  

Ca. 71 % av de som er uføre eller mottak sosialhjelp blant 2010-2016 kullet fullførte ikke i løpet av 5/6 år. 

Figur 6: Uføre og mottakere av sosialhjelp i 2023.

Boligeierskap og boligtype i 2024

Ca. 66 % av 2010-2016 kullet bodde i 2024 i en selveier bolig, mens ca. 12 % bodde i en bolig der de var andelseiere, de resterende 21 % bodde i en leid bolig.

Blant de som fullførte på normert tid så var det ca. 66 % som bodde i en selveierbolig, ca. 15 % bodde i andelsbolig og ca. 15 % bodde i en leiebolig. De som fullførte på 5/6 år har en litt annerledes fordeling med de som fullførte på normert tid, ca. 72 % bodde i en selveierbolig, ca. 9 % bodde i andelsbolig og ca. 17 % bodde i en leiebolig. 

Blant de som ikke fullførte innen 5/6 år finner vi en betydelig høyere andel som leier. ca. 59 % av de som ikke fullførte bodde i en selveierbolig, ca. 8 % bodde i andelsbolig og ca. 32 % bodde i en leiebolig.

Når vi ser på boligtyper så finner vi ingen tydelige forskjeller mellom gruppene. De som fullførte på normert tid hadde litt færre i enebolig og litt flere i store boligbygg, enn de to andre gruppene, ellers så er det veldig små forskjeller.

Bosted i 2025

Når vi ser på bosted per 1.1.2025 for 2010-2016 kullet så finner vi at 72 % fremdeles bor i Agder. Merk her at dette ikke betyr at de har bodd i Agder i hele tidsperioden. De som fullførte på normert tid har lavest andel som fremdeles bor i Agder (65 %), mens det er mindre forskjeller mellom de som fullførte på 5/6 år (80 %) og de som ikke fullførte på 5/6 år (85 %).

Blant de som ikke lenger bor i Agder, så bor det klart flest i Oslo. Det er imidlertid personer fra 2010-2016 kullet som har bosatt seg i alle landets fylker.

Husholdning og familie i 2025

Vi finner høyere andel enpersonsfamilier og færre som bor i familier med barn under 18 år blant de som ikke fullførte på 5/6 år sammenlignet med resten av 2010-2016 kullet. 

Blant de som fullførte på normert tid så bodde 29 % i enpersonsfamilier i 2025, 38 % bodde i familier med barn under 18 år og 33 % bodde i andre typer familier. 

 

Vi finner nesten den samme fordelingen blant de som fullførte på 5/6 år. 30% i enpersonsfamilier, 39 % i familier med barn under 18 år og 31 % i andre familietyper.

Blant de som ikke fullførte på 5/6 år så finner vi at 37 % bodde i enpersonsfamilier, 36 % bodde i familier med barn under 18 år og 28 % bodde i andre typer familier.

Grunnskolepoeng sett opp mot inntekt

For å gi en mer detaljert oversikt over variasjoner i fullføring og inntekt, ser vi nærmere på hvordan grunnskolepoeng fordeler seg mellom gruppene.  

Gruppen som ikke fullførte på 5/6 år hadde, som vi ser i figur 10, betydelig lavere karakterer fra grunnskolen enn de som fullførte. 

I tabell 5 så ser vi samlet inntekt i 2023 for ulike intervaller av grunnskolepoeng i forhold til fullføring. Her ser vi at de som ikke fullførte i snitt har lavere inntekt enn de som fullførte i samme grunnskolepoeng intervall.