Kraftproduksjon og -forbruk i Agder: Utviklingstrekk

Kraftproduksjon i Agder

Agder er en av Norges ledende kraftproduserende regioner, dominert av vannkraft. I 2024 produserte Agder totalt 18 250 GWh elektrisitet, tilsvarende om lag 11,6 % av all kraftproduksjon i Norge (figur 1).

Fordeling av kraftproduksjon

Vannkraft utgjorde  16 910 GWh i 2024 – mens vindkraft sto for 1 151 GWh samme år (figur 2). Solkraft produserte 27 GWh og varmekraft 158 GWh. Disse utgjør svært små andeler av totalen – solkraft kun 0,15 % (1,5 ‰) og varmekraft 0,87 % (8,7 ‰).

Historisk har vannkraft dominert norsk kraftmiks. I 1993 utgjorde vannkraft hele 99,6 % av produksjonen nasjonalt (Aanensen & Holstad, 2018). 77% av vannkraften kan reguleres i magasiner, mens resterende vannkraft er uregulerbar elvekraft. 

Vindkraftproduksjon

Siden rundt 2010 har imidlertid vindkraftproduksjonen økt. Nasjonalt økte vindkraftproduksjonen fra 7 GWh i 1993 til rundt 14,5 TWh i 2024 (SSB, tabell 08308). 

Agder fikk sitt første store vindkraftanlegg i 2012 i Lista, mens de siste store anleggene ble etablert i 2020 og 2021 i henholdsvis Tonstad og Buhei i Kvinesdal. 

Allikevel står vindkraftproduksjon for en liten andel av total strømproduksjon i Agder. 

Havvind har et enormt potensial til å snu på denne trenden. Sørlige Nordsjø II vil, når det står klart i 2031, produsere mellom 7-8 TWh pr. år. 

Ettersom at ca 93% av all strømproduksjon i Agder kommer fra vannkraft vil mengden nedbør ha stor betydning for hvor mye strøm som kan produseres. For eksempel var 2022 preget av lite nedbør og lav magasinfylling i Sør-Norge, noe som dempet vannkraftproduksjonen og gjorde at produsentene måtte holde tilbake vann i magasinene. 

 I kontrast ga rekordmye nedbør sommeren 2023 et historisk høyt produksjonsnivå for 3. kvartal 2023, den høyeste registrerte produksjonen i et tredje kvartal siden statistikken startet i 1993 (SSB, 2023).

Kraftforbruk i Norge

I 2023 brukte kraftintensiv industri rundt 35,4 TWh, tilsvarende 28 prosent av det samlede strømforbruket i Norge (SSB, 2024). I Agder inkluderer dette blant annet aluminiumsverket på Lista og Eramet i Kvinesdal, som begge er på topp 20-listen over elektrisitetsforbrukere blant prosessindustrien i Norge. 

Etter flere år med økende forbruk nådde kraftkrevende industri et toppnivå i 1. kvartal 2022, før forbruket falt hvert kvartal (med unntak av en mindre oppgang i 3. kvartal 2023). Totalt falt strømforbruket i kraftintensiv industri fra 2022 til 2023, til det laveste nivået siden 2015. Nedgangen var særlig markant innen aluminiumproduksjon (SSB, 2024). Dette tyder på redusert aktivitetsnivå i disse virksomhetene. En mulig forklaring er de ekstraordinært høye strømprisene i Sør-Norge og svekket markedsgrunnlag. 

Til tross for dette forble industriens andel av kraftforbruket betydelig – kraftintensiv sektor alene sto for over en fjerdedel av norsk strømforbruk i 2023 (SSB, 2024). 

Tabell 1: Oversikt over strømforbrukets utvikling for industri. Nordland og Møre og Romsdal mangler data. Finnmark hadde en stor nedgang i 2021 som gjør at de har en kunstig høy utvikling.

Kraftforbruk i Agder

Agder forbruker mellom 7 - 8,5 TWh i året. Som man ser i figur 4 står industrien i Agder for ca 55% av totalforbruket i Agder, med unntak av 2010 og 2023 hvor forbruket står for 50,8%. Forklaringen for 2023 tallene kommer av høye strømpriser og redusert produksjon i Agder.  

Strømforbruket for industrien i Agder er relativt stabilt frem til 2021. 

Fra 2021 til 2024 er det en nedgang i kraftforbruket til industrien med 23,3%, noe som skiller seg ut i norgessammenheng. 

Industrien i Agder er den industrien som har størst nedgang i energiforbruket i Norge (tabell 1).

Agder skiller seg også ut i prisområdet NO2 som består av Agder, Rogaland og Telemark. Rogaland har en nedgang på 4,15% og Telemark har en oppgang i strømforbruk på 18%. Samlet for prisområdet NO2 er det en nedgang i strømforbruk på 6,1%. Nasjonalt i samme tid er strømforbruket relativt stabil med en nedgang på 0,4%. 

Kraftbalanse i Agder

Agder produserer mer kraft enn regionen selv forbruker og eksporterer strøm ut av fylket. Utfra figuren under ser man at Agder produserer mer enn dobbelt så mye strøm enn fylket forbruker i 6 av de siste 13 årene. 

Kraftoverskudd

Med unntak av årene 2010 og 2011 har Agder alltid eksportert over 5 TWh i året og eksporten ligger over flere år mellom 7TWh og 9TWh.

Overskuddskraften sendes ut gjennom det nasjonale nettet og via utenlandskabler.

Agder produserer mye energi, nok til at industri og husholdningene kan doble sitt forbruk av strøm, men andre faktorer gjør at det ikke kan gjøres i praksis. Kraftnettet, og hvor mye strøm som kan produseres på en gang (effekt) setter noen praktiske begrensninger på det teoretisk maksimale årsforbruket for Agder. Agder har en netto kraftbalanse som er enorm sett opp mot Agders forbruk. 

Agder har ikke samme hastverk med å utvikle ny kraftproduksjon som andre fylker i Norge eller land i europa selv om det pr. 2025 er kapasitetskø i sør Rogaland og Agder på 1,2 GW, i følge Statnetts oversikt. Agder er et av områdene i landet som er best egnet for å realisere en stor forbruksvekst. Kapasiteten begrenses av de lokale kapasitetene med økt transformeringskapasitet eller nødvendige utvidelser for direkte tilknytning til statnetts stasjoner.

 Sørlandet er et knutepunkt i kraftutvekslingen med utlandet: Fra Kristiansand går Skagerrak-kablene til Danmark (1,2 GW), fra Kvinesdal går NorNed-kabelen til Nederland (0,7 GW), fra Tonstad går den nye NordLink-kabelen til Tyskland (1,4 GW) og i Suldal i Rogaland går den nye kabelen North Sea Link til England (1,4 GW).

Ønskes en historisk gjennomgang fra de første utenlandskablene kom og frem til i dag anbefales følgende artikkel for viderede lesning: Slik endte vi med 17 strømlinjer til utlandet.