Idrettsaktivitet og anlegg

Rapporter på siden

• Spillemidler
• Driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg

• Idrettstilbud, Folkehelseundersøkelsen

Idrett er en sentral del av livet til store deler av befolkningen, og idretten er landets største frivillige bevegelse. Gjennom deltakelse i idretten utvikles enkeltmennesket både fysisk og mentalt, og inkluderes i det sosiale felleskapet.

Dette gjør at idretten også har en samfunnsbyggende funksjon, hvor lokale idrettslag - gjennom sin brede tilslutning spesielt blant barn og unge - er et av sivilsamfunnets viktigste bidrag til gode og trygge oppvekstsvilkår.

Idrettsaktivitet

Norsk idrettsindeks publiseres av Telemarksforskning, og er en oversikt over idrettsaktivitet og idrettsanlegg i Norge. Her er det sammenstilt rapporter som oppsummerer status på aktivitet- og anleggsfronten, både fordelt på fylkes- og kommunalt nivå. Tallene knyttet til aktivitet er hentet fra Norges idrettsforbunds medlemsstatistikk og anleggsregisteret.

Norsk idrettsindeks

Aktivitetsandeler i norske fylker

Aktivitetsandelen er antall aktive delt på innbyggertallet i samme aldersgruppe, og en person som er være aktiv i flere idretter blir telt flere ganger.

Agder hadde i 2021 en aktivitetsandel på 26,4 % for befolkningen samlet, og ligger med det på en 8 plass blant landets fylker. Trøndelag hadde den høyeste andelen i 2021 med 37,4 %. 

Idrettsanlegg

Det er bred enighet om at tilskudd til utbygging og rehabilitering av anlegg er statens viktigste virkemiddel for å nå målet om idrett og fysisk aktivitet for alle. Anlegg skaper aktivitet, og spillemidler er viktig for å realisere nye og moderne idrettsanlegg. Det gjelder både ordinære idrettsanlegg, friluftslivsanlegg og nærmiljøanlegg som bidrar til barn og unges egenorganiserte fysisk aktivitet.

Spillemidler

Når det gjelder spillemidler så hadde søknadsbeløpet på Agder en topp i 2018 og 2019 før den stadig har blitt mindre. Men på den andre siden så har tildelt beløp økt gradvis hvert år fra 2020. Differansen mellom det årlige søknadsbeløpet og summen som tildeles Agder (etterslepet) har gått noe ned etter koronapandemien. Det må fortsatt beregnes ca. tre års ventetid på spillemidler fra første søknadsår.

Idrettsanlegg i Norge

Norsk idrettsindeks viser oversikt over idrettsanlegg i Norge. For å kunne sammenligne små og store anlegg, har forskjellige anleggstyper ulike anleggspoeng ut ifra anleggets brukerpotensial og kostnad. Summen av disse poengene benyttes til å vurdere anleggssituasjonen i fylkene.

Agder ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder anleggsdekning, mens på kommunalt nivå varierer det veldig fra kommune til kommune. Blant alle landets kommuner er det Bykle kommune som har flest anleggspoeng per innbygger.

Driftsutgifter - idrett og idrettsanlegg

Når det gjelder netto driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg per innbygger i 2023, så ligger Agder nesten nederst blant fylkene i Norge. Rogaland ligger øverst og bruker mer enn tre ganger så mye per innbygger på idrett og idrettsanlegg.

Netto driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg per innbygger økte i perioden fra 2015 til 2017, men har blitt redusert etter det tidspunktet. 

Anleggsregisteret inneholder en oversikt over store og små anlegg i hele landet.

Anleggsregisteret

Idrettstilbud, FHUS

Deltakere i folkehelseundersøkelsen i Agder 2023 ble spurt om hvordan de opplever tilgjengeligheten til idrettstilbud (eksempelvis idrettshall, svømmehall, treningssenter, ski/lysløyper).

Resultatene viser at 79 prosent svarer at tilgjengeligheten er god eller svært god. Agder skårer Agder omtrent på gjennomsnittet for andre fylker som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2021 til 2023. Geografisk varierer resultatene relativt lite mellom kommunene.

Men ser en resultatene etter i hvilken grad pengene i husholdningen strekker til vises forskjeller.  Jo lettere det er å få husholdningsøkonomien til å strekke til, desto større andel rapporterte god tilgjengelighet til idrettstilbud. Andelen var vesentlig lavere blant dem som oppgav at det var svært vanskelig å få husholdningsøkonomien til å strekke til, særlig blant menn.